Topptrente Anders fikk Crohns’, men spiste seg til bedre helse

Anders fulgte rådene om mye karbohydrater og lite fett, men han tok skjeen i egen hånd og spiste seg frisk.

grandiosa1

Av de over 20 millionene Pizza Grandiosa som konsumeres hvert år, blir flere også spist av toppidrettsstudenter. Med nøkkelhull på, så er det kanskje ikke rart studentene tar dette for god næring? Pizza Grandiosa inneholder store mengder stivelse, soyaprotein og industrikjøtt. Mens Anders G. Kindberg gikk på Wang Toppidrett, ble han fortalt av en av landets mest profilerte ernæringsprofessorer at «pizza var helt greit, så lenge du tok litt grønt på».

Den ene karbobomben tok den andre.

– En professor i ernæring fortalte oss at frossenpizza med grønt på var helt greit, og godteri og brus var ufarlig for oss som trente så mye. «Tomme kalorier», var uttrykket som ble brukt husker jeg, og sportsdrikker som Isostar og XL ble vi faktisk anbefalt å drikke. Men nå i ettertid må jeg spørre meg selv om det var det karbohydratdominerte kostholdet som var med på å fremskynde min sykdom, sier Anders G. Kindberg (f. 1981).

Anders ble i 2011 diagnostisert med Crohns – en kronisk og alvorlig fordøyelsessykdom som nesten alltid medfører tung medisinering og anses som uhelbredelig.

– Jeg fikk sjokk da legen sa at det var stor sannsynlighet for at jeg kunne bli uføretrygdet allerede som 40-åring, sier han.

Men Anders tok etterhvert saken i egne hender, og fant en løsning som har gjort ham frisk, medisinfri og i bedre form enn noen gang. Samtidig har han tatt et oppgjør med fortiden, og de kostholdsrådene som toppidrettsutøvere i dag får fra norske ernæringsinstitusjoner.

Trente opp mot 25 timer i uken i ungdomstiden

Før paleo

Anders Kindberg før kostholdsomleggingen.

Fra Anders var 15 til 20 år drev han aktivt med friidrett/mellomdistanse, og trente mellom 20 og 25 timer i uken. Ikke uvanlig når den videregående skolen heter Wang Toppidrett, med to treningsøkter hver dag.

– Vi fikk alle beskjed om å spise mye, det virket jo logisk, forteller Anders. 

– Ofte ble det avholdt foredrag om kosthold på skolen, men det var ingen diskusjon, debatt eller refleksjon. Vi måtte ha mye karbohydrater, spesielt brød. Det var udiskutabelt, utdyper Anders.

Med andre ord – ganske likt de tradisjonelle kostholdsrådene som offentlige helsemyndigheter og de fleste  ernæringsfysiologer i statlige idrettsmiljøer anbefaler.

Og Anders fulgte disse kostholdsrådene som advarte mot kjøtt og egg på grunn av fettinnholdet, dermed ble det lite av det, mens det kunne gå opp til 15-17 brødskiver per dag med magert pålegg, samt grønnsaker og fisk.

– Men det ble stort sett vann som drikke, selv om vi ble anbefalt sportsdrikker som XL-1 o.l., under trening – disse inneholder jo bare sukker (høyopptakelig glukose).

Godteri er helt greit?

I 1991 lanserte Norges Idrettshøgskole i samarbeid med Nidar, en sjokolade med navn «New Energy». «New Energy» sjokoladen inneholder 70 % sukker. Det hindret ikke sjokoladen i å være hovedsponsor på flere idrettsarrangement  – deriblant vinter-OL i Lillehammer i 1994.

«(…) Den egner seg derfor meget godt når du trenger ekstra energi, noe lett på farten eller når du «bare» har lyst på en god sjokolade.», heter det på Nidars hjemmeside.

Et spørsmål Anders stiller er om Olympiatoppens ernæringseksperter fremdeles deler denne begeistringen for sjokolade og godteri som energikilde for idrettsfolk? Anders fikk følgende beskjed på et foredrag om kosthold i regi av Olympiatoppen:

– Noen spurte om brus og godteri. Dette husker jeg veldig godt. Svaret var at dette var uproblematisk, dette var bare «tomme kalorier». Uproblematisk! Det var ikke sunt, men heller ikke farlig å spise – bare det ikke ble enorme mengder. De fremhevet XL-1 og Isostar som energidrikker under trening.

Norges Idrettshøgskole anbefalte sjokolade

Mat for deg som trener? Sjokolade anbefalt og utviklet av Norges Idrettshøgskole og NIDAR.

– Det er trist at Olympiatoppen og Idrettshøgskolen blander seg inn i utvikling av sjokolade og sukkerdrikker. Og besøker man kantinene deres, så ser man jo overflod av sjokolader, vafler og søppel. Det er merkelig at ikke flere reagerer på dette, undrer Anders i dag.

Under studietiden kunne Anders og kjæresten Siri unne seg godteri i helgene, og gjerne med en stor brus.

– Faktisk spiste jeg og drakk det jeg ville, vi trente jo hele tiden, på denne tiden veide jeg kanskje 73-74 kg.

En miks av hamburger, brød, og pizza

Videregående tok slutt for Anders, han løp stadig mindre, men trente fremdeles mye og spilte fotball.

– Jeg sluttet etter hvert å konkurrere i friidrett. Resultatene stod på stedet hvil.

Anders reduserte matinntaket, men endret ikke kostholdet særlig.

– Studiematen kunne være en miks av McDonalds, det var neppe endel av myndighetenes anbefalinger, men brød, sportsdrikker og frossenpizza gikk det mye av, pizza var en favoritt, og vi hadde alltid en på lur!

Du måtte vel skjønne at dette ikke var den sunneste maten?

— Vel, jeg var klar over at jeg spiste litt lite grønnsaker, men vi hadde jo aldri fått skikkelig opplæring på toppidrettslinjen om hva som var et sunt kosthold. Jeg husker mest at vi måtte spise mye brød, og det fortsatte jeg med. Så jeg tenkte at kostholdet mitt sikkert kunne bli bedre, men farlig kunne det ikke være – det var jo ikke store forandringer i forhold til hva ekspertene fra Olympiatoppen hadde velsignet. Og jeg fulgte Olympiatoppens klare råd om å ikke spise særlig fett, det var farlig, spesielt fett fra bacon  – og egg måtte man være veldig forsiktig med. Det inneholdt mye kolesterol, og var det en ting jeg hadde lært så var det at kolesterol var veldig, veldig farlig. Det viktigste budskapet var altså spis mye karbohydrater, og minst mulig fett. Og jeg gjorde som de sa, budskapet ble jo, og blir, gjentatt av «ekspertene» i mediene ustanselig, hvorfor skulle jeg stille spørsmålstegn ved det?

Anders’ familie har en historikk med høyt kolesterol i familien, det var arvelig ble han fortalt, derfor var det særdeles viktig å holde seg unna rødt kjøtt og egg.

– Blodårene kom til å tette seg, sa de på Rikshospitalet. 

I 2007 skjedde imidlertid de første endringene i retning av et mer bevisst kosthold. Anders flyttet sammen med sin ungdomskjæreste, og senere kone, Siri, som jobber som bioingeniør.

– Hun kunne ett og annet om HDL og LDL kolesterol, så vi ble mye mer bevisste på hva vi spiste, forteller Anders.

– Vi unngikk mettet fett, for «alle» visste jo at animalsk fett var skadelig på grunn av kolesterolinnholdet.  Det ble også litt mindre brus og godteri, men vi tenkte jo at siden vi begge var trente og slanke, så var vi også «sunne».

Med tiden ble Anders ferdig med studiene ved HIO, og kunne begynne som lærer ved en ungdomsskole i Asker.

Men så begynte kiloene å komme

Litt etter litt, gikk Anders opp i vekt. Gradvis økte vekten, og ved 88 kg sommeren 2011, begynte irritasjonen å bite seg fast.

– Jeg hadde jo alltid vært slank og veltrent, hva er det som skjer, undret Anders. Sommeren 2011 var det ikke lenger bare to i familien, ettersom Anders og Siri hadde fått en liten baby, Marion. Og nå som paret var blitt småbarnsforeldre, skulle det bli mer fokus på bedre mat – og den skulle lages fra grunnen av.

– Selv om vi holdt oss til et «vanlig, sunt norsk kosthold», fortsatte jeg å gå opp i vekt. Jeg skjønte ingenting, for jeg trente jo svært mye, og plutselig nærmet jeg meg 90 kilo. En kraftig plugg, med andre ord, men kanskje ikke «feit nok», til å være en overvektig i dagens samfunn. Likevel var jeg lite fornøyd, og jeg ville ta noen grep, forteller Anders, som undersøkte mulighetene gjennom VGs vektklubb.

VGs vektklubb forfekter kalorislanking, og gir blant annet råd om hvilken iskrem man skal velge om sommeren og slikt1. Denne oppskriften ville Anders prøve – budskapet var jo kjent, og opplest og vedtatt som «det som virker». Det ble løping, oppmot en mil hver dag en hel sommer, med kaloritelling og mager kost. Dette skulle jo virke i følge vektklubbens eksperter?

Men nei, Anders gikk ikke ned i vekt, han fikk opp. Fastlegen opplyste ham om at kolesterolet var litt høyt, og at leververdiene (Gamma GT)2 var forhøyet.

– Fettinntaket skjærte jeg ytterligere ned, men kolesterolverdiene ble ikke bedre, forteller Anders.

Mageorkesteret melder seg

Etter hvert ble det verre: Magesmertene meldte seg. Anders forstod ikke hva som skjedde; smertene kom, intenst, han måtte sette seg ned og avbryte undervisningen i klassen.

– Jeg måtte oftere og oftere på toalettet, og jeg følte jeg aldri ble ferdig. Det var grusomt, forteller Anders. For å gjøre situasjonen i klasserommet enda bedre, fikk han også stadig mer luft – som jo måtte ut, og det gikk ikke lydløst for seg.

– Det var egentlig ikke noe nytt at jeg prompet mye, jeg hadde vel egentlig i alle år tenkt at «sånn er det bare», men nå begynte de første bekymringene å melde seg, for jeg satt mer og mer på do. Kona var bekymret, og ganske lei av at jeg hele tiden var på do, fremfor å være sammen med henne. Kan du forstå det?, spør Anders retorisk før han forteller om de første undersøkelsene på Bærum sykehus.

– I juli 2011 fikk jeg diagnosen Crohns sykdom. Det var godt å få svar på hvorfor jeg hadde disse plagene, men ikke oppmuntrende å få vite at dette var en kronisk sykdom jeg måtte leve med resten av livet. Medikamenter ventet på meg, og mange av de, for resten av livet, og legen mente jeg måtte forberede meg mentalt på å bli uføretrygdet rundt fylte førti.

Medisiner med kraftige bivirkninger

Legene på Bærum sykehus snakket ingenting om kosthold. Til tross for at Crrohns er en sykdom som gjør at kroppens immunforsvar stadig angriper fordøyelsessystemet, fikk Anders beskjed om at maten ikke hadde noen ting å si.

– De første medisinene gjorde meg litt friskere i tarmsystemet, men bivirkningene var skrekkelige. Jeg fikk kviser over hele ryggen og etter hvert magesår. Men legene hadde medisiner mot dette også, så etter en tid gikk jeg – som en fersk trettiåring – på tre, tunge medikamenter. Vekten min fortsatte å øke, jeg ble slappere og slappere – i det hele tatt, ganske bånn i bøtta, og meldte meg inn i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF). Det var på tide å sette seg bedre inn i sykdommen gjennom artikler på nettet og bøker, forteller Anders.

Anders har ingenting å utsette på oppfølgningen fra legene ved Bærum sykehus. De hadde jevnlig kontakt, men legene gjentok at han ikke trengte å tenke på kostholdet – men røyking, det måtte han avstå fra.

«Hvordan kunne jeg som alltid hadde vært i god fysisk form, godt trent og aktiv, spist ganske sunt, aldri røkt eller drukket mye alkohol, få en så alvorlig sykdom. Jeg følte det var mer kunnskap å hente, og tok saken etter hvert mer i egne hender. Legene gjentok hele tiden at kostholdet ikke hadde noen ting å si, men jeg trodde ikke på dem lenger.»

Anders G. Kindberg er i dag leder av Kostreform Oslo & Akershus.

Anders G. Kindberg føler seg i bedre form enn på mange år etter å ha byttet legemidler med ernæringsterapi. Steinalderkost, ganske strikt LCHF, ble redningen.

Prøver lavkarbo

I 2011 åpnet mange i Norge øynene og ørene for lavkarbo og LCHF, og Anders fattet interesse for dette kostholdet og leste Helsemagasinet Vitenskap og fornuft (VOF) og kjøpte flere bøker. I september 2011 la Anders om til LCHF, kuttet drastisk ned på karbohydratinntaket og begynte å spise mer fett:

Kostholdsomlegging 1

LCHF – tradisjonell lavkarbo

Kuttet ut: Pasta, ris, poteter, brød, brus, godteri, saft, juice, øl etc.
Spiste mer: Fete meieriprodukter, kjøtt, fisk, grønnsaker, egg (fikk tidl. advarsler fra lege om å spise egg, derfor var dette et «nytt» element i kosten)

Kostholdsomlegging 2

Steinalder/paleo – lavkarbo uten melkeprodukter

Kuttet ut: Melkeprodukter, frø
Spiste mer: Fett, animalsk og vegetabilsk
Nytt: Kosttilskudd med vitamin-D, fiskeolje og probiotika

Kommentar: Beregner at energiinntaket nå fordeler seg på ca 85% fett, 10% protein og 5% karbohydrat. En ketogen diett3 etter paleoprinsippene.

Blodprøvene viste:

PRØVE FØR KOSTENDRING ETTER PALEO/STEINALDERKOST
Totalkolesterol 6,11 5,98
HDL 1,1 2,44
LDL 4,5 3,37
Triglyserider (fettstoffer i blod) 2,2 0,38
Gamma GT (leverprøver) 650* (høye verdier) 100 ( <80 = normale verdier)
 Vekt  88  70
 Navlemål/BMI  96 cm (BMI 28)  81 cm (BMI 22,4)

Ernæringsterapeuten kommenterer

– Det er nok mange faktorer i kostomleggingen til Anders som har bidratt til hans radikale helseforbedring. Å fjerne gluten (korn) og melk var helt utslagsgivende fordi han mest sannsynlig har en intolerase for dette. Erfaringsvis har en stor prosentandel av de med tarmproblemer intoleranse for korn og melk. Gluten og kasein er to proteiner som er meget tungt fordøyelig og de krever en god utskillelse av fordøyelsesenzymer og en sunn og sterk tarmflora for å kunne brytes ned og tas opp som byggesteiner i kroppen.

– Et magert kosthold, og med mye sukker i form av korn, godteri, brus, øl og ferdigmat, blir på sikt en belastning på tarmen, tarmfloraen og immunforsvaret. Et viktig aspekt når det kommer til tarmlidelser er sammensetningen av bakteriefloraen i tarmen. Våre millioner av tarmbakterier mistenkes å spille en sentral rolle i tarmplager som tarmkreft, irritabel tarm (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt), kommenterer Siv Hauge, ernæringsterapeut i Sunt hjem når hun leser Anders’ historie.

Siv Hauge har hatt mange klienter med fordøyelsessykdommer og bekrefter at paleo-kost, ofte hjelper svært fort.

Ernæringsterapeut Siv Hauge i Sunt hjem.

– Forskere har endelig begynt å interessere seg for dette feltet og de har oppdaget at immuncellene våre og tarmbakteriene kommuniserer med hverandre. Å prøve et kosthold uten gluten, melk, sukker og ferdigmat vil jeg anbefale for alle som har helseplager, og spesielt de som har tarmproblemer. Er det en intoleranse for gluten eller melk vil du raskt merke bedring, avslutter Hauge.

Kostomlegging 3

Anders er nå blitt enda mer bevisst på maten han spiser. Nå velger han å handle direkte fra gårder og bønder han kjenner og stoler på. Han føler seg friskere og i bedre form enn noen gang før, og prioriterer å skaffe skikkelig mat til sin familie svært høyt.

– Nå er jeg trolig i bedre form enn noen gang. Jeg kan trene uten «downperioder», selv når jeg trener på fastende mage. Vanligvis spiser jeg aldri mindre enn 2 timer før trening, optimalt fire timer før. I noen tilfeller spiser jeg 2 ss extra Virgin kokosolje 2 timer før trening.

Anders følger med andre ord et høyfettkosthold, ikke alle som spiser paleo drar det så langt. Men etter disse omleggingene er han blitt kvitt alvorlige helseplager, en sykdom som han fikk beskjed om at han måtte leve med resten av livet. Dietten er ketogen – samme diett som brukes på barn med ADHD og epilepsi ved sykehus i Norge.4

Anders påpeker også at han er blitt kvitt følgende plager:

MED VANLIG MAT OG MEDISINER ETTER OMLEGGING TIL PALEO
Konstante smerter og problemer pga Crohns Symptomfri
Blødning i tannkjøttet Borte
Kviser på ryggen Borte
Sure oppstøt og halsbrann Borte
Sliten og slapp Overskudd som aldri før
Tarmgass – måtte prompe både her og der Borte
Svimmel og slapp uten ofte påfyll av mat Overskudd som aldri før, blir ikke sulten – men får lyst på mat.
Søvnproblemer Sover godt – uten å våkne på natten
 Tørr hud  Borte

– Jeg er også generelt i mye bedre humør, men jeg sliter og blir irritert når jeg ser hvor lite samfunnet tar problematikken rundt alt sukkeret og søppelmaten vi tillater blir solgt og servert overalt – hele tiden, spesielt rettet mot barn og ungdom, sier Anders.

– Vi får snart barn nummer to og tre (tvillinger), og vår første datter har vi skånet for sukker og den slags hittil, uten nevneverdige problemer. Men det er utfordrende. Sukker er og blir assosiert med «kos», jeg har ganske andre ting å si om et kosthold som domineres av sukker, stivelse og annet som øker blodsukkeret og gir hormonell ubalanse i kroppen, forteller han og tenker på sukkerfristelsene som hele tiden serveres små og store barn i skoler, barnehager, sykehus, osv.

Selv vil ikke Anders tilbake. Han ble forespeilet uføretrygd og daglige medikamenter med ubehagelige bivirkninger. Han spiste seg frisk, og håper flere leger åpner øynene for at maten du spiser faktisk kan ha noe for seg for mange, mange flere med problemer med fordøyelsessystemet.

Nå venter mange år med trening – etter flere år med smerter og sykdom.

Ingen New Energy-barer på disse gutta, her finnes energi nok!

Anders Kindberg og Eyvind Teigen Stueland foreleste om helsefordelene ved å spise naturlig skikkelig mat, her i Bergen juni 2013.

Anders har utviklet en forelesning om helsereisen sin, og vil du se powerpointene fra denne – kan du ta en kikk her. Han foreleste blant annet på Crossfit Oslo i sommer, sammen med Eyvind Teigen Stueland og den danske paleo-kokken Thomas Rode Andersen, forfatteren av Tilbake til røttene – boken som har fått danskene til å åpne opp øynene for alvor for steinalderkost/paleo.

 

Referanser

1 http://www.vektklubb.no/artikkel/velg-riktig-is-20924970

2 http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/gamma-gt/

3 http://no.wikipedia.org/wiki/Ketogen_diett

4 http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/behandlinger/Sider/ketogen%20diett.aspx

Mer om fordøyelsessykdommer kan du blant annet lese om på LMFs hjemmeside.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.