Noe må gjøres med barns sukkervaner

Robert André 30. august 2010

En ting er hva vi voksne velger å pakke i munnen, men at så mange som 9 av 10 barn får i seg mer sukker enn anbefalt, er svært negativt. Spesielt når vi vet hvor viktige kostholdet vi har i barndommen er for hva vi velger å spise når vi blir eldre.

Flere undersøkelser peker på at kostholdet og livsstilen i barneårene kan ha stor betydning for utviklingen av sykdommer som hjerte- karsykdom, enkelte kreftformer, fedme og diabetes type 2 senere i livet. Det kan også gi tannråte og eresjonsskader på tennene.

Det er på tide å ta grep

Så når skal vi egentlig tap grep?

Myndighetene anbefaler oss å maksimalt innta 10 prosent av energien fra tilsatt sukker, tilsvarende 50 gram hvis vi spiser 2000 kcal, cirka det jenter og gutter i 4- og 8- klasse får i seg (1800-2200kcal). Denne sukkermengden finner du eksempelvis i en halvliter cola.

Undersøkelser viser at det er en negativ sammenheng mellom inntak av sukker og hvor mye vitaminer og mineraler barn får i seg. Det er derfor grunn til å påpeke konsekvensene av et for høyt inntak av sukker.

Disse matvarene bør barn spise mindre av

De viktigste kildene til sukker i barns kosthold er brus, saft, sukker og diverse søtsaker. Du bør også være klar over at frokostblandinger, pålegg, yoghurt, og div meieriprodukter kan inneholde mye sukker. Selv om mange velger å skille mellom naturlig og tilsatt sukker (førstnevnte finnes blant annet i bær og frukt og tilfører også vitaminer og mineraler), er det et poeng at det uansett ikke bør bli for mye av det.

Produkt	Mengde	Total m. sukker	Hvorav tilsatt sukker
Coca Cola	2,5 dl	26 gram	26 gram
Biola m/ bringebær	2,5 dl	31 gram	20 gram
Yoghurt m frukt	125 g	16 gram	9 gram
Milkshake m sjokolade	2,5 dl	30 gram	12 gram
Corn Flakes	80 gram	65 gram	34 gram
Saft, drikkeferdig	2,5 dl	24 gram	21 gram
Syltetøy, 40 % sukker	25 gram	11 gram	10 gram
Nugatti	25 gram	15 gram	13 gram
Yoghurt, Go’ Morgen skogsbær	195 gram	39 gram	19 gram
Cookies med sjokoladebiter	50 gram	30 gram	18 gram
Solrik, solo	2,5 dl	30 gram	30 gram
Kuli appelsin	2 dl	16 gram	16 gram

Dette er bare et lite utvalg av de mest typiske sukkerbombene barn og ungdom inntar i løpet av en dag, ukedag som til helg.

Kort oppsummert

Hva vi spiser som barn påvirker matvalgene våre senere i livet.
Et usunt kosthold i barneårene øker risikoen for livsstilssykdommer.
Et høyt inntak av sukker kan skade tennene.
Myndighetenes anbefaling sier at du maksimalt skal innta 50 gram sukker om du spiser 2000 kcal.
Et høyt sukkerinntak er assosiert med et lavere inntak av vitaminer og mineraler.
De viktigste kildene til sukker i barns kosthold er brus, saft, sukker og diverse søtsaker.

Referanser:

Alexander J, Aro A, Lyhne et al. Nordic Nutrition Recommendations. Integrating nutrition and physical activity. 4. Nord 2004: 13. København: Nordisk Ministerråd, 2004.
Andersen LF, Nes M, Bjorneboe GE et al. Food habits among 13-year-old Norwegian adolescents. Scand J Nutr 1997; 41: 150–4.
Øverby NC, Andersen LF. Ungkost 2000: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.- og 8. klasse i Norge. Oslo: Avdeling for ernæring Sosial- og helsedirektoratet, 2000.
Swinburn B, et al. Am J Clin Nutr. 2009
Am J Clin Nutr. 2008 Dec;88(6):1560-6. Eating rate is a heritable phenotype related to weight in children.
BMJ. 2008 Oct 21;337:a2002. doi: 10.1136/bmj.a2002. The joint impact on being overweight of self reported behaviours of eating quickly and eating until full: cross sectional survey.
J Clin Endocrinol Metab. 2010 Jan;95(1):333-7. Epub 2009 Oct 29. Eating slowly increases the postprandial response of the anorexigenic gut hormones, peptide YY and glucagon-like peptide
Horm Metab Res. 2006 Jul;38(7):442-6. The effects of insulin on the central nervous system–focus on appetite regulation.
Apovian CM. Sugar-sweetened soft drinks, obesity, and type 2 diabetes. JAMA 2004; 292: 978–9.
Arens U. Oral health, diet and other factors. Amsterdam: Elsevier, 1998.
Navia JM. Carbohydrates and dental health. Am J Clin Nutr 1994; 59 (suppl): 719–27
Sheiham A. Dietary effects on dental diseases. Public Health Nutr 2001; 4: 569–91.
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-0048_1192a.pdf
Tidsskrift for den norske legeforening: Sukkerforbruk og folkehelse