Blir vi feite av reklame?

«Vi har samlet folk i over 125 år. I dag vil vi samle folk rundt noe som gjelder oss alle – fedme. Den langsiktige helsetilstanden til familiene våre og landet vårt er i fare.»

http://youtu.be/zybnaPqzJ6s

Slik lyder introduksjonen til Coca-Cola Companys to minutter lange reklamevideo publisert på konsernets kanal i videonettstedet YouTube i januar i år. Som ledende leskedrikkselskap mener Coca Cola at de kan og bør spille en ledende rolle i kampen mot overvekt og på den måten bidra til å redde verden.

Unektelig et interessant konsept, men hvem er det egentlig sitt ansvar?

Hva er mest koselig – potetgull eller nøkkelhull?

Hvem har vel ikke sittet foran fjernsynet og sett «Ingen Kims, ingen kos» bli avløst av den dansende Stratos-kua, som igjen blir avløst av en syngende Grandiosa-bande. Potetgull, sjokolade og pizza skal utvilsomt bidra til å gjøre oss gladere, men lite sies om bieffektene.

På bakgrunn av en undersøkelse Helsedirektoratet gjorde i forbindelse med utformingen av sin nye kampanje «Små grep, stor forskjell» (2012), konkluderte myndighetene med at nordmennnøkkelhull-stor generelt har for lite kjennskap til hvordan valg de gjør i matveien virker inn på egen helse. I undersøkelsen, der 2000 nordmenn ga svar på blant annet egne matvaner og opptatthet av å spise sunt, svarte hele 60 prosent at de ikke hadde planer om å endre sitt kosthold.

Lanseringen av kampanjen fant sted i oktober i fjor og sikter seg inn på å hjelpe de 70 prosent som synes omlegging er for krevende – målt i både tid, innsats og vilje (Helsedirektoratet, 2012).

Parallelt med informative kostrådskampanjer, Nøkkelhull og Brødskala, som myndighetene har betydelige budsjettposter til, står altså disse glade menneskene og dyra og synger om sukker og mettet fett i beste sendetid på TV. Nordmenn får stadig dårligere helse som følge av ugunstigKIMS_julekos_potetchips kosthold og inaktivitet, og myndighetene får pepper for ikke å gjøre nok.

Godteriprodusentene er av de fleste ansett som hyggelige og godslige leverandører av kos og god stemning, mens de som «maser» om sei, omega 3 og fem om dagen gjerne oppleves hakket mer pågående og irriterende. Hvorfor er det sånn? Og hva skjer dersom (og når) privateide aktører blander seg inn i det informative, holdningsskapende folkehelsesegmentet, slik Coca-Cola nå gjør og får både pes og kred for?

Resultat fra Helsedirektoratets spørreundersøkelse i forkant av utformingen av holdningkampanjen «Små grep, stor forskjell» i 2012.

Resultat fra Helsedirektoratets spørreundersøkelse i forkant av utformingen av holdningkampanjen «Små grep, stor forskjell» i 2012.

Definisjoner

«Helse» er av Verdens Helseorganisasjon definert som en tilstand av fysisk, sosialt og psykisk velvære, og ikke fravær av sjukdom som tidligere (Norges Offentlige Utredninger, 1999).

Begrepet folkehelse, som omfatter tverrsektorielt helsefremmende og forebyggende arbeid, er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsa i befolkningen er fordelt (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).

Utviklingen? Foto: www.atheismresource.com

Utviklingen? Foto: www.atheismresource.com

En uheldig utvikling

Når sju av ti nordmenn (ref. Helsedirektoratets undersøkelse) synes det er vanskelig å spise sunt, er det noe som har skjært seg. Å sette fingeren nøyaktig på hva, er kanskje den største utfordringen av dem alle. I internettverdenen som vi i stor grad er en del av enten vi vil eller ei, er det et uendelig mangfold livsstiler, oppfatninger og holdninger som spriker i ulike retninger.

Et kjapt søk på noe så banalt som «egg» i søkemotoren Google vil gi millioner, om ikke milliarder, av treff som blant annet vil beskrive hvordan egg kan redde livet ditt, drepe deg, forbedre livskvaliteten din, utsette deg for en rekke risikofaktorer, slanke deg eller gjøre deg feit. Den jevne nordmann som bare vil «gjøre de rette valgene» får med andre ord en real tillitsutfordring allerede her, og hvor store utfordringene blir når man videre søker informasjon om kompliserte ting som brød, yoghurt og taco, er det knapt mulig å forestille seg.

Det er nettopp denne jungelen Helsedirektoratet og norske myndigheter ønsker å bruke nettopp sin myndighet til å rydde opp i ved å gi pålitelig og lett tilgjengelig veiledning. Men et nettsøk på «kritikk Helsedirektoratet» er alt som skal til for å gjøre hvilken som helst forbruker mer forvirret enn noen gang.

Å orientere seg blant all denne synsingen, teoretiseringen og etablerte vitenskapen (som for øvrig stadig er i utvikling) er å regne som en fulltidsjobb i seg selv, noe som alene kan være grunn for at «jakta på det sunne liv» slutter allerede før den har begynt. Trolig er det problemene med å sortere og filtrere all informasjonen som fører til at mange fraskriver seg ansvaret for egen helse og legger sin skjebne i hendene på ymse eksperter som anbefaler dietter med «vektreduksjonsgaranti» og mer til.

Resultatet blir gjerne en jojo-livsstil uten kontinuitet i aktivitets- eller kostholdsvaner – hvilket kan være vel så risikabelt for helsa som den i utgangspunktet uheldige livsførselen. Tilbake til utgangspunktet, med andre ord, og kanskje med redusert livsappetitt på toppen av det hele – uten at det er et sentralt poeng i denne artikkelen.

Alf og vitenskapen

«Alle har et søskenbarn på Gjøvik», sang vår alles kjære Alf Prøysen en gang. Og de gamle har jo som kjent alltid rett (?). Vi kjenner alle noen som i årevis har drukket whisky til frokost eller røyket som damplokomotiver uten å få synlige helsenegativer av den grunn. Vi har alle ei venninne som spiser sjokolade hver dag og er allergisk mot høy puls, men som likevel har bikini som favorittantrekk og mannfolk i kø på trappa. Eller hva med han kompisen som ble født med sixpack, gitaren i fanget og pilsen i hånda?

Vi er alle forskjellige, vi har ulike forutsetninger (kall det gjerne flaks/uflaks/karma) – og vi rammes ikke av det samme. Men heldigvis har vi vitenskapen som dokumenterer faktorer som gjør det mulig for oss å tilpasse oss visse retningslinjer – det er ikke mange som krangler på at alkohol, tobakk og sukker er uheldig for basale livsfunksjoner.

Vi har én kropp, den skal vare livet ut, og det er fordelaktig å ivareta dens funksjoner. Men på hvilke bekostninger? Utmerket helse krever etter WHOs definisjon fullt velvære både fysisk, psykisk og sosialt – dersom dette i det hele tatt er mulig.

I hvilken grad påvirkes vi av dagens reklame- og holdningskampanjer som serveres på TV, og i hvilken grad bør eksterne aktører (myndigheter og private) ha tillatelse til å delta i påvirkningen og utformingen av individers helse? Det finnes ingen fasitsvar på dette spørsmålet, men vi kan jo alltids diskutere. Det blir jo som å si at reklame er noe av det som gjør oss feite, og hadde det ikke vært et snev av sannhet i det, så hadde vi kanskje ikke behøvd å stille spørsmålet i utgangspunktet…

Som Coca Cola så fint sier i reklamevideoen sin: Å ta knekken på fedme krever at alle gjør en innsats. Alle kalorier teller, uansett hvor de kommer fra.

Til og med de hyggelige pizzakaloriene, den uimotståelige sjokoladen, den smakfulle påleggsmakrellen og selv det friske eplet! Til syvende sist handler det om å vite hva man putter i seg, og å gjøre det med måte. Alt med måte.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.