;
;

Del 1: Kan man lagre fett uten insulin?

Lavkarboforkjempere har lenge hevdet at insulin er roten til alt vondt, og at så lenge du holder insulinnivået under kontroll, så kan du knapt lagre fett. Er det hold i denne påstanden? Det skulle Solveig Haga Staurland undersøke nærmere.

3

Rent hypotetisk: Hvis man lever på et fettrikt kosthold og ikke spiser karbohydrater, samtidig som at man unngår et for høyt proteininntak. Vil man da eliminere lagringen av fett, gjennom å holde fettlagringshormonet insulin nede til et minimum?

Lavkarbokosthold / LCHF

Spiser man etter lavkarbo-prinsipper så fokuserer man på å holde karbohydratinntaket på et minimum, proteininntaket etter individuelle behov, samtidig som at man har et høyt fettinntak. Man baserer kostholdet på rene naturlige matvarer, og unngår sukker, prosesserte produkter, og stivelsesrike matvarer (pasta, brød, ris).

Mange som følger dette kostholdet gleder seg over å kunne spise egg og saftig bacon, fete kjøttstykker, rømme, fløte og meierismør, og det uten å føle seg sulten eller søtsugen lengre.

Flere «konverterer» til lavkarbo som en del av et «gå -ned- i- vekt-prosjekt» for å få bort de gjenstridige kilo fett de har rundt magen, og rett og slett fordi det er veldig populært for tiden.

Og uten insulin blir du en fettforbrenningsmaskin?

Enkelte har blitt fortalt at lavkarbo er drømmedietten. Så lenge de unngår karbohydrater kan de spise så mye fett de klarer å proppe i seg – fordi de holder jo insulinnivået lavt, og «man kan ikke lagre fett uten insulin».

De «slipper» å telle kalorier fordi det lave insulinnivået alltid skaper et gunstig miljø for mobiliseringen av fettsyrer og forbrenning av dem. De fleste som følger en lavkarbodiett teller derfor ikke kalorier, men følger sult og metthetssignaler, eller prosentfordelingen av makronæringsstoffene (0-20 % karbohydrater, 20-30 % protein og 50- 80 % fett).

Mange opplever jo å gå ned i vekt når de legger om til lavkarbokosthold, men det skyldes nok heller det at de inntar mindre kalorier enn de forbruker, slik som andre dietter, OG at de oppnår en bedre hormonbalanse i kroppen.

Å telle kalorier daglig er etter min mening heller ikke nødvendig, men det kan være greit å gjøre i ny og ne slik at du vet ca hva du ligger på. Metthetsfølelsen er nok den mest sentrale årsaken til at lavkarbokosthold er så effektivt i en vektreduksjonsfase, fordi man slipper blodsukkersvingninger som øker sulten, og man føler seg mett og god av proteiner og fett.  

Kroppen kan danne sin egen glukose ved behov

Andre mener at det å spise mer fett vil gi enda bedre resultater for vektreduksjon.  Fett påvirker ikke blodsukkeret, og er dermed nøytralt når det kommer til insulinutskillelsen. De som følger LCHF (Low Carb High Fat) for eksempel, har et høyt inntak av fett, gjerne så høyt som 70-80% av daglig energiinntak og da blir størstedelen av hjernens energibehov dekket av ketonlegemer, noe som gjør at hjernen trenger mindre glukose.

Kroppen kan danne den glukosen den trenger fra aminosyrer og triglyserider, så i teorien går det an å leve helt uten å innta noen karbohydrater. Kutter man på karbohydratene bør man likevel ikke erstatte alle disse med mer protein, men heller med mer fett. Inntak av karbohydrater er det som øker insulinnivået mest, men husk at insulinnivået kan påvirkes mye av protein også.

Proteiner vil kunne påvirke blodsukkeret og deretter insulinutskillelsen på grunn av glukogene aminosyrer (som er aspartat, aspargin, glutamin, glutamat, prolin, serin, glycin, alanin, valin, histidin, cystein og metionin). Disse kan omdannes til glukose via glukoneogenesen, nydannelse av glukose i leveren. I tilegg gir omdanningen av aminosyrer til glukose også avfall av nitrogenforbindelser som i store mengder kan være giftig for kroppen.

Disse skiller kroppen ut med urinen, men spiser du veldig mye protein, kan dette gi en unødvendig stor belastning på nyrene. Mange gjør dette riktig, og inntar masse fett i bekostning på karbohydrater, men hvor havner dette fettet om det ikke blir forbrent eller lagret?

Fettvevet er mer komplisert enn du tror

Reguleringen av fettvevet er komplisert, og det er mange hormoner og enzymer som er med på både lagringen og frisetting av fettsyrer.

Lagring og mobilisering av fett skjer hele tiden, og balansen mellom disse er det som avgjør om fettmassen på kroppen økes eller reduseres.

Lipoprotein lipase (LPL) er en viktig aktør, og fettvevet produserer selv molekyler kalt adipokiner (blant annet leptin, adiponektin og acylation stimulation protein (ASP) ). Fettvevet påvirkes også av hormoner som produseres i bukspyttkjertelen (insulin og glukagon) og i binyrene (katekolaminene adrenalin og noradrenalin).

Insulinets betydning for fettlagringen

Insulin er nok den viktigste aktøren i å avgjøre om fettet du har lagret i fettvevet forblir lagret der eller kan frigis for bruk. Et kronisk høyt insulinnivå nærmest låser inne det lagrede fettet og gjør det vanskelig å få tilgang til.

Fra en eldre artikkel som ikke lengre er tilgjengelig på fitnessbloggen:

Et kosthold med høyt innhold av karbohydrater, vil i mange tilfeller gi problemer på grunn av hormonelle ubalanser. Et slikt kosthold kombineres ofte med en høy måltidsfrekvens (spis ofte og lite), og fører til at insulinnivåene er høye store deler av dagen. Dette kan gi flere problemer: For det første vil høye insulinnivåer sette kroppen i lagringsmodus, der fettforbrenningen er blokkert. Dette kan over tid føre til overvekt. For det andre, kan kronisk høye insulinnivåer på sikt gjøre cellene insulinresistente. Dette vil igjen føre til at mer insulin trengs for å senke blodsukkeret, og til slutt kan dette føre til diabetes type 2.

Stress kan også øke insulinnivået. Stresshormoner kommer fra det sympatiske endokrine systemet, mens insulin er den primære hormonet i parasympatiske endokrine system.

Kroppen har en tendens til å justere hormoner fra de to sidene for å opprettholde en slags balanse, slik at høyere nivåer av stresshormoner kan føre til kronisk økt insulinnivå.

«The cephalic insulin respons» , er insulinfrigjørelsen som skjer bare ved lukten av mat og er under direkte kontroll av hjernen, da spesielt når en lukter eller smaker noe søtt. Dette kan forresten være grunnen til at kunstige søtningsmidler i mat hindrer fetttap hos enkelte, fordi de har en stor cephalic insulin respons.

Kronisk høyt insulinnivå vil gjøre deg feit uansett hvor mye du trener eller hvor lite du spiser. Holdes insulinnivået høyt kan du kan bokstavelig talt sulte i hjel mens du er overvektig, for energien låses inne i fettcellene, men sukkeret fjernes fra blodet.

Men hva om man har lavt insulinnivå hele tiden da?

Tilbake til spørsmålet i overskriften; Kan man lagre fett uten karbohydrater? Si at man unngår alle de matvarene og tilstander som frigjør insulin, vil man da ikke kunne lagre kalorier i fettcellene lengre?

Jo, det går an, dessverre. Hvis fett i kosten gir mer energi og drivstoff enn kroppen trenger, eller det underskuddet som er nødvendig for  vekttap, vil faktisk kroppen lagre mer fett enn den kan mobilisere. Men hvordan kan fett lagres uten insulin? Er ikke det fettlagringshormonet?

Grunnen til at fettlagring er mulig uten insulin er ASP, som du kan lese mer om her i del 2.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.