;
;

Ikke alle blir overvektig av mye mat

Ikke alle blir feit av å fråtse i usunn mat. Finn ut hvorfor noen klarer å holde seg slanke.

burger

Det virker som at enkelte mennesker kan spise hva de vil uten å legge på seg, mens andre legger på seg bare ved å se på kakebordet.

Er dette virkelig tilfelle at det er enklere for noen å legge på seg enn andre, eller er det bare en dårlig unnskyldning for å ikke bry seg?

Energiinntaket, viktigst for vekten

Energiinntaket ditt er utvilsomt det viktigste for vekten din. Sammen med fysisk aktivitet vil dette være de to verktøyene som avgjør om du går opp, går ned eller holder deg på samme vekt.

En amerikansk studie (1) som så nærmere på amerikanernes energiinntak og forbruk fra 1970 til 2000 mente at det økte energiinntaket alene, kunne forklare vektoppgangen blant barn og voksne i USA de siste 30 årene. Funnene deles også av andre forskere (2,3).

Forskerne mente også at det var nok å redusere inntaket med hhv. 350 og 500 kcal/dag eller øke mengden fysisk aktivitet med i underkant av to timer daglig, for å reversere vektøkningen.

LES MER – Aktiver fettforbrenningsgener med Omega-3

Spise mindre, trene mer?

Vi kjenner alle noen som kan spise hva de vil, uten å gå opp i vekt. De har liksom vært tynne så lenge vi har kjent dem – uten at de har telt kalorier, trent eller spist sunt.

Hva skiller disse menneskene fra oss selv? Hva gjør at du ikke kan følge samme oppskrift som dem?

«Spis mindre, beveg deg mer» er løsningen. Det høres for enkelt ut, og er det kanskje også. Ikke det at det ikke fungerer, men vi er mennesker. Vi er ikke roboter eller et regnestykke.

En viktig forskjell blant oss mennesker kan være at noen av oss har en mye mer dynamisk forbrenning. Vi tilpasser oss rett og slett både mye og lite energi, mens andre ser ut til å ha en forbrenning som ikke skrus tilstrekkelig opp ved store matinntak.

Ikke alle legger på seg av mye mat

Det brukes mye penger på å forklare de multifaktorielle årsakene  til overvekt. Like interessant burde det være å lære mer om hvorfor naturlig tynne folk klarer å være tynne hele livet.

Hvordan vil tynne mennesker reagere på ekstreme mengder mat? Hvordan ville det påvirke appetitt, kroppsvekt og motivasjon for å spise mer?

Doktor Ethan Sims var nytenkende da han på slutten av 60-tallet begynte å se nærmere på hvordan mennesker som hadde vært slank hele livet ville håndtere et energiinntak på to til tre ganger så mye som det normale (4).

Etter tre til fem måneder med konstant overspising gikk deltagerne i undersøkelsen hans bare opp ti til tolv prosent.

Disse overraskende funnene krevde åpenbart oppfølging. Dette ble starten på den velkjente fengselsstudien fra Vermont i 1968 (5).

LES MER – Protein får deg til å spise tretti prosent mindre

Fråtset uten å gå opp i vekt

Hensikten med studien blant innsatte i et amerikansk fengsel i Vermont var å se hvordan naturlig slanke mennesker ville reagere på et massivt inntak av energi – i form av forbrenning, appetitt og andre faktorer som kunne være relevante for kroppsvekten.

Med lovnader om å løslatelse tidligere enn planlagt, samlet Sims motiverte, naturlig slanke fengselsfugler og ba dem om å minimum doble energiinntaket sitt.

Målet var å få personer som hadde vært slanke hele livet til å gå opp minst tjue prosent av vekten sin.

Resultatet?

  • Flere av fangene opplevde denne økningen i matinntaket som svært ubehagelig.
  • Mange utviklet avsmak for maten – som ble laget med mål om å være velsmakende og delikat.
  • Flere hadde et energinntak på nesten ti tusen kalorier (kcal) om dagen.
  • Sims registrerte at flere hadde en økning på opp mot 50 prosent i forbrenningen.

Forskerne registrerte også at for de fangene som klarte å komme seg opp i vekt, var det nødvendig å spise opp mot ti ganger så mye mat for å vedlike holde vekten, som det i teorien skulle være nødvendig å spise.

Derfor er ikke tynne mennesker overvektig

I en dokumentar som ble visst på BBC i 2009 (med navnet «Why are not thin people fat») ble forskningen på 60-tallet fulgt opp.

10 naturlig slanke mennesker (som hadde vært slanke hele livet) ble bedt om å spise dobbelt så mye kcal som de vanligvis gjør, og ikke gå mer enn 5000 skritt om dagen i fire uker.

Forskerne registrerte at deltagerne hadde store problemer med å spise så mye mat. En asiastisk deltager la nesten ikke på seg noe fett, men bygde muskler, mens felles for dem alle var at de gikk raskt ned i vekt etter undersøkelsen.

Dette tyder på at den genetiske faktoren er viktig for å regulere energiinntaket. Hjernen har åpenbart et sterkt «set point» for hvilken vekt den ønsker at du skal ligge på (små variasjoner tillates), og at særlig sentralt står kroppens evne til å regulere forbrenningen opp og ned ut fra hvor mye du spiser.

Genetikk og miljø

Også andre forskere har stilt spørsmålstegn ved den forenklede forklaringen til overvekt. 

Dr. Albert Stunkard har blankt avvist at man kan regne seg fram til hvor mye man går opp i vekt i løpet av ett år, ved å øke energiinntaket sitt med en bestemt mengde.

Dette er jo noe av det tabloidavisene liker å skrive om: «Ett glass brus om dagen gjør at du legger på deg så-så mye i løpet av ett år».

Stunkard har gjennomgått omlag fem hundre barne-adopsjoner i Danmark mellom 1927 og 1947.

I studien som ble publisert i The New England Journal of Medicine (6) trekkes det fram følgende hovedfunn:

  • En sterk korrelasjon mellom BMI hos adoptivbarn og deres biologiske foreldre.
  • En manglende sammenheng mellom BMI hos adoptiv barn og deres adoptivforeldre.

Resultatet dannet grunnlag for videre undersøkelser. Få år etterpå, publiserte Stunkard (7) nok en studie som bygget videre på de tidligere antagelsene.

Til tross for at eneggede tvillinger ikke bodde sammen, hadde de omtrent samme BMI. Stunkard konkluderte med at 70 prosent av variasjonen i BMI kunne forklares med genetikk. En påstand som også har fått støtte i nyere studier på tvillinger (8,9) – som antyder at den genetiske faktoren kan forklare mellom 50 og 90 prosent av variasjonen i BMI.

LES MER – Slik slanker du deg på riktig måte

4 tips til deg som sliter

Disse funnene betyr ikke at du kan slenge deg ned på sofaen og henvise til genene dine, hver gang legen din ber deg om å gå ned noen kilo. Du må fortsatt spise den usunne maten, i tilstrekkelige porsjoner, samtidig som du ikke beveger deg tilstrekkelig.

Disse studiene viser derimot at bildet må nyanseres – og at nettopp nyansene er viktige for å skape en gjensidig forståelse av et felles problem.

Jeg vil trekke fram det følgende, som viktig:

  • Reguleringen av kroppsvekt bestemmes av energiinntak og energiforbruk. Dette er interaktive komponenter som påvirkes av hverandre – hvor mye, avhenger hovedsaklig av genetikk.
  • Variasjonen i BMI har en sterk genetisk faktor. Den er likevel ikke sterkere enn at overvektige kan redusere kroppsvekten og ha en god helse.
  • Forbrenningen er mer tilpasningsdyktig hos noen. Disse har vanskeligere for å legge på seg vekt.
  • Det er fortsatt fint mulig å gå ned i vekt. Det handler bare om å gjøre det på den riktige måten.

Referanser

  1. Swinburn B, et al. Increased food energy supply is more than sufficient to explain the US epidemic of obesity.Am J Clin Nutr. 2009 Oct 14. [Epub ahead of print]
  2. Schoeller DA, Bucholz AC. Energetics of obesity and weight control: does diet composition matter? Am J Diet Assoc. 2005 May; 105 (5 suppl 1):S24-8
  3. Bucholz AC, Schoeller DA. Is a calorie a calorie? Am J Clin Nutr. 2004 May: 79(5):899S-906S.
  4. Ethan A.H Sims M.D Edward S. Horton M.D. Endocrine and Metabolic Adaption to Obesity and Starvation. Am J Clin Nutr. Vol 21, 1455-1470, 1968.
  5. Sims EA, Goldman RF, Gluck CM, Horton ES, Kelleher PC, Rowe DW. Experimental Obesity in man. Trans Assoc Am Physicans 1968.
  6. Albert J Stunkard M.D. An Adoption Study of Human Obesity. The New England Journal of Medicine 1986; 314:193-8)
  7. Albert J Stunkard M.D. The body mass index of wtins who have been reared apart. The New England Journal of Medicine 1990; 322: 1483-1487
  8. Eric Brunner. Adult Obesity depends on genes and environment. British Medical Journal. Jul 7, 2001
  9. Maes HH. Genetic and environmental factors in relative body weight and human adiposity. Behav Genet. 1997 jul.
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.