Det er lov å bli skuffa når ting ikke står til forventningene, men ikke gi opp!

«Jeg, som mange, trodde vel at progresjonen min bare skulle fortsette og fortsette i det uendelige i samme tempo. Det fikk jeg pent og godt erfart og avkreftet.»

12162103_10156148062415297_1437511547_o

Hei Therese,

De neste fem årene vil du oppleve opp- og nedturer, men mest føle at du ligger i en dødsone der du bare «trener, spiser, sover og jobber» uten noen særlig progresjon.
Du vil oppleve at det du nå brenner for ikke kommer til å bety noe særlig – jeg vet du ikke vil forstå det.

Det er utrolig naivt av deg å tro at innsats = avkastning. Kroppen er ikke en kalkulator verken den ene eller andre veien, og det er nettopp det du bare må erfare.

Ikke bry deg om detaljer.
Ikke bry deg om kalenderdager.
Ikke bry deg om den ene dårlig treningsøkten.
Ikke bry deg om den ene dårlige tilbakemeldingen.
Ikke bry deg om «alle andre» som tilsynelatende har perfekte liv, perfekte dager, perfekte morgener med perfekte kaffekopper og dekorerte grøter på instagram.
Ikke bry deg om de som bare har perfekte kunder som du kan kalibrere og høste resultater av.

25662_384588916337_1765316_n

Debutant bodyfitness 2010

Mennesker er ikke maskiner, og jo flere en forholder seg til – jo mindre kan du kontrollere. 

Året er 2010 og jeg debuterer i bodyfitness. Ikke er jeg utdannet, ikke har jeg erfaring, det eneste jeg
vet er at jeg SKAL opp på den scenen, uansett. Jeg klarte det og havnet på sisteplass. Sett utenfra var jeg bare listefyll på en resultatliste, men sett fra mine øyne var det en enorm mestring og en følelse at jeg kunne klare alt. Påfølgende hadde jeg store drømmer om at jeg skulle slå meg selv hver gang jeg gikk opp på den scenen. Neste gang, to år senere, tok jeg førsteplass i samme konkurranse.

Innimellom gikk livet sin gang og jeg utdannet meg, fikk meg en jobb, gjennomførte førstegangstjeneste og traff min nåværende samboer. Neste gang jeg gikk på scenen, året etter at jeg vant, havnet jeg midt på treet – og selv om dette var den enkleste og ikke minst morsomste konkurranseoppkjøringen var jeg absolutt ikke fornøyd med min egen prestasjon. I ettertid har jeg startet konkurranseoppkjøring to ganger og gitt meg med den følelsen at jeg ikke er bra nok, det er ikke vits. Man kan vel si på dette punktet at «fitnessbobla» sprakk. 485703_10150668473966338_2000832047_n-199x300

Jeg trakk meg fra teamet jeg stilte for og startet et eget sammen med en venninne. Jeg endret fokus fra det å konkurrere til å bare trene, og ha kontinuitet og langvarig progresjon – det hjalp, på motivasjonen. Nivået blant jentene på scenen blir bare høyere og høyere, samtidig som jeg blir mer og mer interessert i faget vil jeg føle meg mindre og mindre. Hvor skal det ende?

Jeg trener av flere grunner – jeg vil bli sterkere, jeg vil bli større, jeg vil bli bedre – dette er ikke ukjent, verken for meg eller deg (vil jeg tro?). Det handler ikke om bodyfitness. Det handler ikke om hvor mange klienter du har. Det handler om kvaliteten av det du gjør og hvor godt du trives med det livet du har.

Motivasjon kommer og går hos oss alle, selv toppidrettsutøvere, en klarer ikke finne «fokuset» til å trene for sin egen del – en vil bare få det unna. Hver eneste økt MÅ ikke være et nevrologisk fyrverkeri for progresjon – bevegelsen du gjør er frekvent og mest sannsynlig med et høyere volum enn sist (vekt x serier x repetisjoner). Det handler mer om å fortsette selv om en har perioder der det butter litt imot, enn å gi opp fordi veien til mål ikke var så perfekt som du hadde planlagt «if you are going through hell, keep going» (osv).

image

Kanskje ikke noe å spøke med, men jeg dreit meg ut og tok for mye pwo(koffein).

Jeg, som mange, trodde vel at progresjonen min bare skulle fortsette og fortsette i det uendelige i samme tempo. Det fikk jeg pent og godt erfart og avkreftet. Året mitt med Menno Henselmans, som jeg kan anbefale til alle som ønsker å dra treningen sin til et høyere nivå – har nettopp vært dette. Oppturer, mestring, progresjon, men også nedturer, begrensninger og skuffelser. Min totale progresjon har ikke vært ikke-eksisterende, men den står ikke i stil til forventningene.

Jeg har fått litt mer kjøtt på baksiden av kroppen, og presset meg ut og gjennom flerfoldige komfortsoner både på trening og kostholdet. Sulten og må trene først – ja da var det bare å trene da! Kalorirestriktiv og frokostbuffet? Jaja. Røket noe i hamstring? Ta en annen øvelse.

Året begrenset seg enormt, men det er et valg jeg selv har tatt. Jeg har jo tross alt betalt for det.
Selvmotsigende? Kanskje.

En «coach» er ikke noe annet enn en veileder, det er du selv som er sjefen og velger hvordan du ønsker å benytte deg av verktøyene du har fått når du støter på problemstillinger i hverdagen som omhandler trening og kosthold, slik at du skal nå ditt mål – jeg heiv meg over hele verktøykassa. Bokstavelig talt.

Gjennom disse årene har jeg vridd dette sammen til der jeg er i dag.

Jeg har ikke konkurrert siden høsten 2013, og jeg aner ikke når neste konkurranse blir. Jeg har ikke økt noe særlig i verken knebøy, benkpress, rumensk markløft eller hip thrust de siste 6mnd. Jeg har en tvillingsøster som (no offence) trener sporadisk og på første forsøk nappet opp 75kg i benkpress, tre ganger. Etter at hun dro 123kg i markløft, fire ganger. Jeg har en fantastisk jobb der det eneste som skiller hverdag, helg og ferier er hva som står i kalenderen. Jeg har alltid sett meg selv som min egen sjef, og med det tatt egoistiske valg som ikke har gitt meg den avkastningen jeg hadde ønsket. Det er helt lov og greit å være egoistisk, attpåtil helt nødvendig i enkelte tilfeller – men (ja, alltid et men), ta en rude med deg selv og vei fordelene opp for ulempene.

Back_doublebiceps_small-1024x382

Hva koster det å flytte på treningen, eller kanskje bare droppe den – til fordel for en hel dag med venner eller familie? Den sosiale gleden og mestringen du får, i motsatt fall til stresset du skaper ved å skynde deg gjennom en treningsøkt som egentlig bare er stress, fordi du må skynde deg, og derav rekker du ikke alt – eller kanskje ikke treffer de vektene du skal ha? Da står vi igjen med stress + dårlig trening VS en dag med latter og kos + ingen trening. Neste dag så tar du den økten du heller skulle tatt, og attpåtil minnes om at du hadde en veldig fin helg!

Dette er ikke en oppskrift til unnskyldninger, og den vil ikke treffe deg som trener under fem dager i uken. Selv trener jeg hver dag – med unntak av faktiske fysiske umuligheter for å trene (som å ligge på sykehus).

Det jeg skal frem til er at jeg trives selv om jeg vet at jeg ikke vant genlotteriet i verken muskelbygging, eksplosivitet eller styrke. IMG_0055-–-Kopi-–-Kopi-300x169
Jeg er ikke mislykket med det jeg gjør selv om jeg ikke er på alles lepper, jeg lever tross alt for min egen del.

Jeg håper ikke du står igjen med samme tanke som jeg har fått flere ganger «jeg må bare gi opp, det er ikke vits, det skjer jo ingenting». Det er nemlig det – jeg har fått tanken, flere ganger. De som venner seg tanken har allerede gitt opp, men da håper jeg det var til fordel for det du gjør i dag – og trives.
Det jeg vet er at jeg ikke kommer til å gi meg og jeg ønsker hver eneste utfordring velkommen – fordi man reiser seg om man faller, jeg gjør i alle fall det.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.