Sammenhengen mellom hjertesykdom, kosthold, kolesterol og lipoproteiner

Er høyt kolesterol farlig?

486311687

Det finnes nesten ikke noe mer kontroversielt innen ernæring og offentlig helse som kolesterol og risiko for hjertesykdom, og hvordan disse to påvirkes av kostholdet. Det finnes en enorm mengde forskning på temaet men mye av det er påvirket av interesser og kommersielle påvirkninger. I tillegg så virker det som at en stor andel profesjonelle innen helse baserer deres anbefalinger på utdatert kunnskap.

I denne videoen forklarer Dr. Peter Attia, medisinsk doktor og grunnlegger av «Nutrition Science Initiative» (NuSi), alt du trenger å vite om kosthold, kolesterol og lipoproteiner. Om du er en ernæringsentusiast så anbefaler jeg på det sterkeste at du ser hele videoen, gjerne flere ganger.

Denne videoen forklarer, bedre enn noe annet jeg har sett, hvordan alle disse tingene er relatert til kosthold og hvordan de påvirker risikoen for hjertesykdom. Alt dette er en kritisk del av puslespillet om du ønsker å forstå den komplekse interaksjonen mellom fett, karbohydrater, kosthold og helse.

Arterosklerose er drivkraften for hjertesykdom

Når man diskuterer hjertesykdom er det viktig at man vet nøyaktig hva det betyr.

Hjerte er en muskel som genererer kraften som skal til for å sende blodet gjennom det vaskulære systemet vårt. Hjerte krever en konstant tilførsel av oksygen og energi, og har sin egen private blodtilførsel – de koronære arteriene, som sirkulerer rundt hjertet.

Arterosklerose er det tekniske begrepet for hva som er drivkraften bak hjertesykdom. Det involverer kolesterol-fylte «plakk» som bygger seg opp på innsiden av arterieveggen. Dette «plakket» blir større og større over tid ved at det fylles opp med kolesterol, inflammatoriske celler alle typer vevsskader.

Coronary Heart Disease Diagram

Etterhvert som tiden går kan dette «plakket» løsne og føre til at blodstrømmen gjennom arterien begrenses – en blodpropp formes. Når dette skjer, helt eller delvis, vil hjerte lide under mangelen på oksygen. Om ikke denne blodproppen løses opp eller fjernes vha. kirurgi, vil en del av hjertet dø, og et herteinfarkt oppstår. Om infarktet er kraftig nok kan det føre til dødsfall. Denne sykdommen er faktisk på verdenstoppen av dødsårsaker, og har vært det de siste hundre årene (1). Nettopp pga. dette er det viktig at vi forstår hvordan vi skal motvirke problemet.

Et nøkkelsteg i prosessen for hjertesykdom er at et sterol (hovedsaklig kolesterol) finner veien inn i arterieveggen hvor det da blir «spist» av en celle kalt en makrofag. Makrofager er celler som «spiser» andre molekyler, bakterier og til og med andre celler. De er en del av immunsystemet og finnes overalt i kroppen. Når kolesterol kommer seg gjennom arterieveggen og blir «spist» av en makrofag så oppstår en inflammatorisk respons, som videre forverrer tilstanden og kan føre til en ond syklus. Hjertesykdom er en veldig komplisert prosess og involverer flere faktorer – inkludert inflammasjon og oksidativt stress. Men det viktigste poenget i denne diskusjonen er at uten at kolesterol kommer seg gjennom arterieveggen og møter på makrofagen så vil ikke hjertesykdommen opptre.

Kolesterol er absolutt essensielt for mennesket

Kolesterol er et organisk molekyl som mennesket ikke kan leve uten. Kolesterol ser slik ut:

Cholesterol Molecule

Det finnes i membranen til hver enkelt celle i hele kroppen hvor det hjelper til med å regulere fluiditet og struktur. Kolesterol brukes også til å lage steroid hormoner som testosteron, kortisol, østrogener og den aktive formen av Vitamin D.

Sannheten er at kolesterol er så viktig at kroppen har utviklet mange utrolig komplekse mekanismer for å sikre seg at det alltid er nok av det tilgjengelig. Mesteparten av kolesterolet i kroppen vår blir faktisk produsert av våre egne celler og alle cellene i kroppen vår kan produsere kolesterol. Kolesterolet vi spiser et vanligvis en minimal kilder sammenlignet med mendgen vi produserer selv.

Uten kolesterol ville ikke mennesket (eller dyr) eksistert, enkelt og greit.

Det folk kaller «kolesterol» er egentlig ikke kolesterol, men heller proteinene som transporterer kolesterolet

Når folk snakker om «kolesterol» og hjertesykdom, så snakker de vanligvis ikke om kolesterol i seg selv. Istedet, så refererer de til strukturer som bærer kolesterol rundt i blodet. Disse strukturene kalles lipoproteiner. Siden kolesterol er fettløselig så kan det ikke reise gjennom blodstrømmen selv. Det er som å ha en oljedråpe i et glass vann – det løser seg ikke opp.

Pga. dette blir kolesterolet transportert rundt i blodstrømmen av lipoproteiner, som fungerer som en slags taxi for kolesterolet. Lipoproteiner transporterer også andre molekyler sånn som triglyserider (fett), fosfolipider og fettløselige vitaminer. Lipoproteiner er rett og slett en vesikkel full av fett og kolesterol med en lipidmembran som inneholder proteiner kalt apolipoproteiner.

Lipoprotein Diagram

Det finnes mange forskjellige typer lipoproteiner, men de to viktigste kalles LDL (Low density Lipoprotein) og HDL (High density Lipoprotein). Disse refereres til vanligvis som «dårlig» og «bra» kolesterol, noe som faktisk er upresist. All kolesterol er det samme, det er kun lipoproteinene som er forskjellig.

Det leger rutinesjekker, det totale kolesterolet (LDL-c og HDL-c), refererer til mengden kolesterol som bæres inne i de forskjellige typene lipoproteiner. Å ha høyt «totalt» kolesterol betyr at du har mye «kolesterol» i blodet, men det sier ingenting om hva slags lipoproteiner det finnes i.

Å ha høyt LDL betyr at mye av kolesterolet i blodet ditt pakkes inn i LDL-lipoproteiner, og å ha høyt HDL betyr at mye er pakket inn i HDL-lipoproteiner.

«Totalkolesterol» er faktisk en ganske ubrukelig markør da å ha høyt HDL (beskyttende) bidrar til høyt totalkolesterol. Så, det er kritisk at man forstår at hjertesykdom IKKE er en kolesterolsykdom, men heller en lipoproteinsykdom. Å ha mye «kolesterol» i blodet er IKKE en dårlig ting med mindre dette kolesterolet transporteres rundt av feil lipoprotein.

De fleste har kjennskap til at å ha mye kolesterol inne i LDL-lipoproteine assosieres med hjertesykdom, mens å ha kolesterolet transportert rundt av HDL-lipoproteiner assosieres med lavere risiko (2, 3). Dette er et eksempel på hvor den konvensjonelle kunnskapen har rett, men det er fortsatt en drastisk overforenkling som ofte fører til at feilaktige konklusjoner blir tatt.

For å forstå hva lipoproteiner faktisk har å gjøre med hjertesykdom så må vi begynne å se mer på «avanserte» markører som LDL-partikkelantall.

LDL-kolesterol (LDL-c), LDL-størrelse og LDL-partikkelantall (LDL-p)

Når det kommer til risikoen for hjertesykdom så er LDL-lipoproteinene viktigst. Men, det store bildet er mye mer komplisert enn kun «LDL = dårlig». Det finnes subtyper av LDL, hovedsaklig avhengig av størrelse. Størrelsen klassifiseres ofte som enten «liten, tett LDL» eller «stor LDL (4, 5, 6). Studier viser at folk som har mest av de små partiklene, kalt mønster B, har opp til tre ganger høyere risiko enn folk som har hovedandelen av store partikler, kalt mønster A (7). Men, som Peter poengterer i videoen, så er den viktigste markøren av dem alle antallet på LDL-partiklene (kalt LDL-partikkelantall, eller LDL-p). Størrelsen, samt mengden kolesterol (LDL-c) de bærer, blir meningsløst når du tar hensyn til LDL-partikketall.

For å forstå hvordan LDL-c, LDL-størrelse og LDL-p er interrelatert så kan du ser for deg at du skal fylle en bøtte med golfballer og tennisballer. Bøtten er den totale mengden kolesterol som er i LDL (LDL-c). Golfballene er små LDL’er. mens tennisballene er store LDL’er. Det totale antallet baller er LDL-partikkelantallet. Du kan fylle bøtten med enten tennisballer eller golfballer. Bøtten vil være like full uansett, men om du bruker golfballer vil antallet på baller i bøtten være mye større. LDL-«kolesterolet» er det samme – for et gitt nivå av LDL, vil flere små partikler bety at du har et mye større antall av partikler som bærer samme mengde kolesterol.

Small vs Large LDL

Du kan ha en bestemt mengde kolesterol i et høyere antall små LDL’er, eller du kan bære samme mengde i et lavere antall store LDL’er.

Ifølge Peter er hovedårsaken til at de små LDL’ene er dårlige er at folk som hovedsaklig har små LDL’er har større sannsynlighet for å ha et høyere totalantall partikler.

Det er ikke den lille størrelsen som forårsaker hjertesykdom, men det faktum at folk med små partikler har en tendens til å ha et større antall partikler. Med andre ord, å ha mange små LDL’er er en markør for et annet viktig problem. Ifølge Quebec hjertestudien, som Peter snakker om i videoen, så betyr ikke LDL-størrelsen noe når antallet LDL-partikler kontrolleres for (7).

Et stort problem når man bruker LDL-c for å bestemme risikoen for hjertesykdom er at det er mulig å ha normal eller lav-ish LDL-c mens de fortsatt har høy LDL-p.

Selv om det vanligvis er en korrelasjon mellom LDL-c og LDL-p, er det i enkelte tilfeller ikke en korrelasjon. Dette kalles ukonformitet (8). Sannheten er at det som virkelig betyr noe er LDL-p. Å måle kun LDL-c kan være misvisende fordi det er irrelevant med mindre LDL-p også er høyt.

LDL-p kan også estimeres ved å måle en annen markør kalt ApoB. Hver LDL-lipoproteinpartikkel har ett ApoB protein (Apoprotein B), og desto høyere antall, desto høyere er LDL partikkelantallet. LDL-partikkeantall er en «avansert» risikofaktor som mange profesjonelle innen helse ikke vet om og derfor sjeldent måles. Men det kan faktisk være den beste og viktigste risikofaktoren som finnes for hjertesykdom. Den spiller en direkte rolle i den patologiske prosessen.

Raffinerte karbohydrater og sukker (ikke fett) er hoveddrivkraften for økt LDL-partikkelantall.

Glass Full Of Sugar Cubes

Igjen, hjertesykdom skjer ikke med mindre kolesterolet finner veien forbi arterieveggen. Kolesterolet er «lasten» mens lipoproteiner er «båten». Desto flere båter du har, desto større er sannsynligheten for at noen av disse lipoproteinene penetrerer arterieveggen. Derfor vil alt som øker antallet LDL-partikler i blodet øke risikoen for hjertesykdom.

Noe som er interessant er at raffinerte karbohydrater og sukker virker å være de primære syndebukkene. En studie som Peter snakker om viste at fruktose og HFCS (high fructose corn syrup) økte triglyserider og ApoB (markør for LDL-p) drastisk i blodet til friske individer (9). Dette skjedde innen kun 2 uker ved bruk av samme mengde sukker som i gjennomsnitt er vanlig. Fakta er at lavkarbo-dietter har en tendens til å redusere ApoB/LDL-p, som indikerer at selv om det fører til en mild økning i LDL-c (som vanligvis ikke engang skjer), så burde de føre til en redusert risiko for hjertesykdom (10, 11).

Om vi ser på LDL-p eller ApoB istedet for LDL-c så endres bildet av diett og risikoen for hjertesykdom drastisk. Om vi tar hensyn til disse markørene, så er drivkraften for hjertesykdom primært sukker og raffinerte karbohydrater, mens en lavkarbodiett burde direkte redusere risikoen. Men, som jeg nevnte tidligere så opplever en undergruppe økt LDL-p på en lavkarbodiett, så det er ikke sikkert det fungerer på denne måten for alle.

Hvorvidt dette er viktig i sammenheng med forbedringer av andre markører (blodtrykk, inflammasjon, blodsukker, triglyserider, HDL, f.eks.) er ikke kjent.

Hvor du finner mer info

Om du ønsker å gå enda mer i dybden om dette teamet så har Peter skrevet en 9-delers serie på bloggen sin, The Eating Academy. Denne serien er selvfølgelig en forenkling av et veldig kompleks tema, og det er viktig å huske på at det er flere faktorer som er involvert, både blodtrykk, inflammasjon, oksidativt stress, og alle disse tingene er fortsatt tema for debatt blant vitenskapsfolk.

Oppsummering: Kolesterol er IKKE den store stygge ulven

Jeg refererer ofte til HDL og LDL som «bra» og «dårlig» kolesterol i artiklene mine. Hovedgrunnen er at jeg prøver å skrive forståelig for hovedandelen av leserne, og de fleste er kjente med disse begrepene. Men, det kan hende at jeg bidrar til forvirring og misforståelser ved å gjøre dette og vil derfor velge ordene mine med omhu i fremtiden.

Når man ser på bevisene så er det veldig klart at «kolesterol» IKKE er fienden. Hjertesykdom er ikke en kolesteroldrevet sykdom, men heller drevet av lipoproteinene som fungerer som transportører for kolesterolet.

LES OGSÅ

Originalartikkelen kan leses her.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.