Strong is the new skinny – Når et sunt ideal blir usunt

Lin Olderøien Elvegård tar et oppgjør med trenden som ofte gjør at sunnhet blir glemt i jakten på den perfekte kroppen.

Idealkvinnen skal ikke lenger være en skinnmager «haute-couture»-modell, men en trent, muskuløs kvinne. Vi forbinder trente kropper med en sunn livsstil – trening, sunt kosthold og disiplin.

For å oppnå kroppen til en fitnessutøver kreves ikke bare moderat trening, relativt sunt kosthold og sånn noenlunde disiplin. Bak fitnessutøvernes ytre ligger det for de fleste mangfoldige timer med trening og et til tider ekstremt kosthold. Dette krever beinhard disiplin – i perioder, vel og merke.

Ingen har drømmekroppen året rundt

Ingen fitnessutøvere, eller andre idrettsutøvere går rundt med 10 eller lavere i fettprosent hele året – dette er forbeholdt konkurranseperioder. Det er få kvinnekropper som kan fungere optimalt med en fettprosent under 12. Dersom vi skal tro en rekke medier og mantraet «strong is the new skinny», så er definisjonen på en vellykket kvinne en solbrun kreasjon med ekstremt lav fettprosent, som når som helst kan avfotograferes med et perfekt fitnessmodell-resultat.

De fleste av oss vet at dette ikke er sannheten, men vi liker likevel å ha et slikt ideal som målestokk. For mange er nok denne idealkvinnen en visjon, noe som betyr at idealet ikke nødvendigvis er tenkt å skulle realiseres eller er realiserbart.

Til en viss grad er det sunt å ha visjoner – det motiverer oss og får oss til å yte litt mer. Det er derimot ikke like sunt når visjonen eller idealet blir en besettelse som tar overhånd.

Mat er følelser

Alle har sitt spesielle særegne forhold til mat, både i positiv og negativ forstand. Jeg husker eksempelvis en gang jeg spiste pastasløyfer og fikk omgangssyke. Siden den episoden har jeg aldri spist pastasløyfer. Assosiasjonene mine til den pastaformen er så negative at jeg blir uvel ved tanken! Dette viser meg at mat handler om assosiasjoner, opplevelser, følelser og tanker.

Et annet eksempel som for mange er forbundet med barndommens kos, er brødskiver med brunost og kakao. Dette skaper derfor for en del av oss assosiasjoner til det som er trygt, og fremkaller kanskje følelser forbundet med det å være forpliktelsesfri og ubekymret.

Behovet for kontroll

Hensikten med å spise eller ikke spise er ikke nødvendigvis sult eller mangel på sult. Mat er for de aller fleste av oss, på ett eller annet vis, forbundet med kontroll. Det kan handle om alt fra det å spise mer grønnsaker for helsas skyld, til å bruke mat som middel for å kontrollere følelser. På denne måten kan kontroll på inntaket av mat i ytterste konsekvens ha en liknende effekt som selvskading.

Noen overspiser for å straffe seg selv, noen som en reaksjon på for strenge selvpålagte rammer for kontroll, mens andre lar være å spise av de samme årsakene. I så å si alle tilfeller der mat og det å spise eller ikke spise brukes som trøst eller straff, handler det om en følelsesrespons. Det dreier seg som regel om en følelsesmessig reaksjon på ulike former for sorg, glede, sinne eller frykt.

Hvis man utvikler et mønster der matinntak og valg av matvarer blir en naturlig del av ens måte å uttrykke følelsesmessige reaksjoner på, så fører dette på sikt ofte til nedstemthet, asosiale tendenser og i noen tilfeller depresjon. I mange tilfeller kan et anstrengt og til tider vanskelig forhold til mat ha negative konsekvenser for selvbildet. Hvis matinntaket får bestemme hvilket følelsesmessig stemningsleie vi skal befinne oss i, så kan tilværelsen lett bli vanskelig å forholde seg til, og for noen til og med uutholdelig.

Hvis det å spise eller ikke spise får bestemme om livet skal inneholde glede eller ikke, blir livsrammene etter hvert svært trange, og fremprovoserer ofte brudd i spisemønsteret, som for eksempel overspising. For veldig mange er en naturlig reaksjon på situasjoner eller perioder med overspising å i etterkant gjenvinne kontrollen ved å sulte seg, mens for andre handler mønsteret om å kontinuerlig nekte seg mat.

Mat, kontroll og idealer

Valg av matvarer og kroppsfasong kan man si er uttrykk for status på samme vis som klesmerker. I noen tilfeller henger disse symbolene sammen. Tar man på seg treningsklær fra kjente merker som uttrykker noe man ønsker å representere, som eksempelvis «Better Bodies» eller «Swix», vil dette for mange representere et aspekt av kontrollen og det å nå egne målsetninger.

Mange av de mest kjente merkene har sine ambassadører, som for mange er idoler. Forbilder som stiller som modell for ulike treningsplagg ser som regel ut som de har gjort seg fortjent til å bære dem, dette preger vår opplevelse av eget selvbilde. Slik sett programmerer vi oss selv mer eller mindre bevisst til å identifisere oss med, og streve etter å leve opp til rollemodellenes uttrykk.

Dessverre kan dette i noen tilfeller være med på å utvikle et negativt mønster – ikke fordi rollemodellene vi velger oss er dårlige forbilder, men fordi idealet blir fitnessutøverens eller skiløperens formtopp. Idealene handler med ett ikke om å leve et sunt liv som gir rom for både målsetninger, disiplin, avspenning, kos og impulsivitet, men om et liv som skal matche den perfekte toppformen.

Slave av egenkomponerte «sunnhetsforpliktelser»?

Livet handler mye om forpliktelser og jo eldre vi blir, jo flere og tydeligere forpliktelser melder seg. Noen forpliktelser skaper vi selv, andre blir vi gitt. Trening, mat og målsetninger representerer slike forpliktelser. I noen tilfeller blir forpliktelser knyttet til hva som skal spises, hvor mye og når, kombinert med planene over når og hvor mye som skal trenes, det som styrer hverdagen og som i stor grad får lov til å definere livet.

Hvis hva som må gjøres for å fortjene kaloriene i et måltid skal få lov til å styre livet, kan tilværelsen raskt bli mer en tvangstrøye enn noe annet. Hvis forståelsen av sunnhet skal være det samme som å følge en nøye planlegging av hvordan energilagrene skal tømmes og fylles for å oppnå en på grammet stabil vektbalanse, eller negativ vektbalanse, fanger vi oss i en misforstått sunnhet.

Hvis definisjonen av sunnhet skal ta form ut fra et kroppsideal som ligner mer en visjon enn noe annet, så ender vi med å ta knekken på oss selv i kappløpet mellom kaloriinntak, kalorienes nytteverdi og krav til aktivitet for å balansere regnskapet. Den enkeltes særpreg undertrykkes i et slikt kappløp, og den spesielle jenta med sine flotte og sjarmerende særtrekk forsvinner, når kun fokuset på et perfekt ytre uttrykk får lov til å regjere. Mat og trening bør primært assosieres med glede, ikke med en rekke «skal», «bør» og «må».

Ikke la deg bli begrenset

Det er lett å la seg fange i både egne og andres skal, bør og må. Jo flere skal, bør og må som får lov til å styre livet, jo flere begrensinger setter vi i veien for å kunne realisere potensialene våre, både når det gjelder treningsresultater, utdannelse, arbeidsliv eller på personlig, indre plan. Vi velger i bunn og grunn selv om vi ønsker å være offer for egen tilværelse – og la egenkomponerte hinder, i form av ting vi skal, bør og må, eller ikke skal, bør og må gjøre, begrense utvikling og livsutfoldelse.

Det er vanskelig å utvikle seg på alle områder i livet dersom vi lar livet bli endimensjonalt. Hvis kun egenkomponerte forpliktelser knyttet til eksempelvis mat og trening ene og alene får bestemme hvilken retning livet skal ta, velger vi den mest slitsomme og belastende veien. I tillegg går vi også mest sannsynlig glipp av en rekke muligheter, fordi vi er så travelt opptatt med å være flinke innenfor egne rammer at vi ikke ser alle mulighetene livet byr oss.

Livet er et vidt spekter av glede, sorg, sinne og frykt. Følelser, kroppslige reaksjoner og tanker gir oss opplevelser på godt og vondt, også er det vi som enkeltindivider som bestemmer hvordan opplevelsene våre skal få lov til å gi livene våre mening. Livet ligger foran oss som et hav av muligheter, ikke bak oss!

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.