;
;

Helene Drage: Fra vektnedgang til vektoppgang, hva skjedde?

Les hva som skjedde med Helene i tiden etter vektnedgangen på 60 kg.

førunderettertest4-e1429016559565

Foto: Privat / Helene Drage

Det er nå en god stund siden dette innlegget ble lagt ut på Fitnessbloggen. Min historie om hvordan jeg gikk ned 60 kg på 2 års tid, og endret livsstil totalt. Hvordan jeg valgte å ta tak i min egen livsstil, og gjøre store endringer for et bedre liv og en friskere kropp. Nå, 2 år senere, har jeg gått opp litt over 20 av disse kiloene igjen. Hva skjedde?

La oss gå tilbake til slutten av 2013

Jeg hadde trent siden sommeren for en fotoshoot med Jon Klasbu, og målet var å gå ned så mye som mulig i vekt innen den tid. Selv om jeg fremdeles fikk hjelp av en coach følte jeg ikke ting gikk raskt nok. Jeg begynte derfor å gjøre endringer på egen hånd, i mine øyne fremdeles sunne endringer. Jeg begynte å trene 2 ganger pr dag, jeg kuttet ned på maten og jeg byttet ut minst et måltid hver dag med torsk og brokkoli. Vekten raste nedover, og på slutten lå jeg på ca 800 kcal. Jeg følte meg ikke sulten overhode og var i min helt egne lille boble. Jeg visste at det jeg drev med var litt ekstremt, men det var jo bare for en kort periode ikke sant? Det var vel egentlig her det begynte å gå galt for meg.

Etter shooten befant jeg meg i et lite vakuum. Jeg publiserte før og etterbildene mine, og var kjempestolt over veien jeg hadde gått. Den reisen er jeg for øvrig fremdeles stolt av, den endrer seg ikke selv om jeg har gått opp i vekt igjen. De erfaringene jeg har gjort meg, på godt og vondt, er fremdeles viktige erfaringer både for meg og de som følger meg. Tilbakemeldingene jeg fikk den gang var fantastiske og det føltes som å sveve på en rosa sky i en periode.

Så kom nedturen

Målet om minus 60 kg var nådd, hva skjedde nå? Vekta gikk litt opp igjen av den enkle grunn at jeg begynte å spise mer. Ikke fordi jeg bare spiste junk, men fordi jeg spiste mer enn 800 kcal pr dag. Det i seg selv var en skikkelig nedtur etter å ha hatt fokus på vekta så lenge. Jeg gikk inn i en skikkelig deprimerende periode. Jeg sleit med å sette meg nye mål og treningsgleden forsvant. Jeg klarte ikke lenger å definere hvem jeg var som person. Sakte, men sikkert gikk det opp for meg at jeg over lengre tid kun definerte meg selv og min egen verdi utifra vekta mi og utseende. Når da vektmålet var nådd, hva hadde jeg egentlig da? Selv om treningsgleden var der så var den kun basert på å gå ned i vekt, og jeg merket at jeg ønsket meg så mye mer. I perioder var det så ille at jeg dro på trening kun for å ha noe å blogge om, det er da man forstår at noe ikke helt stemmer.

11136671_10153151051911830_8726243213386274690_n

Foto: Privat / Helene Drage

Jeg tror jeg glemte på veien at dette skal være livsstil, selv om det var det jeg sa til meg selv hele veien. Hva slags livsstil er egentlig å anse det som en feil om man spiser noe utenfor en kostholdsplan? Eller hvor treningen går foran alt? For meg ble det en utrolig vanskelig omstilling å gå fra å leve på en streng kostholdsplan til å ha litt mer rom for utskeielser, og for å være helt ærlig så klarte jeg det ikke. De gamle vanene presset stadig på igjen, og omstillingen ble rett og slett for stor. Bare det å øke litt på karbohydratene gav meg vondt i brystet, men samtidig så begynte trøstespisingen igjen. Jeg tror det var viktig for meg å være såpass streng som jeg var i starten, men overgangen ble for brå, for kjapp og uten tilstrekkelig hjelp og kunnskap.

Underveis hadde jeg rett og slett mistet litt av gleden i det jeg gjorde. Gnisten forsvant, og jeg begynte å se at fokuset mitt ble helt feil. Dette så jeg først i ettertid, og ikke der og da. Jeg lot meg rive med av presset om en kjapp vektnedgang, presset om å være et godt forbilde og å fortsette å drive en god blogg. Ofte føltes det som om folk var mer opptatt av selve vektnedgangen enn den harde jobben som må til for å få det til, og alle gangene man går på trynet imellom. Dette er ikke en unnskyldning, men heller en forklaring. Mye av presset skapte jeg antageligvis selv, men der og da føltes det veldig ekte. Det som begynte som en sunn livsstilsendring med et sunt kosthold utviklet seg i helt feil retning, og brått sto jeg helt bom stille mens livet raste videre. Det er en kjip følelse.

Sakte men sikkert gikk vekta oppover igjen, og noen av de gamle vanene kom tilbake igjen. Trøstespisingen var tung å unngå og det ble lettere å skeie ut i helgene. Det ble lettere å droppe en treningsøkt for treningsgleden var ikke der, og jeg følte ikke at jeg hadde noe mål og mening overhode. Jeg ønsket ikke å kun fokusere på vekta lengre, men samtidig var det vanskelig å la det tankesettet gå etter så langt tid. Så, for å være helt ærlig, jeg gikk på en psykisk smell som det var vanskelig å hente seg inn fra.

Da innlegget om vektnedgangen min ble publisert på fitnessbloggen så mente jeg selv at min vektnedgang var en suksesshistorie. På mange måter mener jeg fremdeles at det er nettopp det. Som jeg skrev, reisen jeg har vært igjennom endrer seg jo ikke, det blir bare enda mer erfaringer å ta med seg på veien. På andre måter ser man jo noe at det gikk litt for langt. Jeg klarte «heldigvis» å snu det før det ble for ille, men ikke på den beste måten.

Det positive

Samtidig, selv om dette virker som en historie om et nederlag, så føles det faktisk ikke slik. Det har også kommet positive endringer ut av dette. For det første har jeg innsett at trening og sunn livsstil betyr så uendelig mye mer enn bare vektnedgang, flat mage og sprett rumpe. Jeg har klart å endre min egen tankegang, og jeg har et mye mer positivt syn generelt på min egen kropp. Jeg har funnet tilbake til treningsgleden igjen, og jeg tørr å prøve andre ting. Jeg har også et mye mer avslappet forhold til både trening og kosthold, noe jeg tror er uendelig viktig for å kunne lykkes videre. Jeg har innsett at flat mage ikke nødvendigvis gjorde meg mer lykkelig, jeg har lært meg å akseptere meg slik jeg er i dag, selv om jeg stadig jobber mot å bli en bedre versjon meg selv. Det kommer jeg aldri til å slutte med uansett hva som skjer videre.

Det største er kanskje det at jeg i sommer fullførte Østfold Triathlon, Olympisk distanse! Det er 1500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løping. Det var hardt, men jeg fullførte, og det er noe jeg er ufattelig stolt av. Jeg tror ikke det ville skjedd i 2013. Fitnessmålet er lagt helt på is, da jeg fant ut av det rett og slett ikke er noe for meg.

Foto: Privat / Helene Drage

Det har også ført til at jeg har tatt viktige avgjørelser i mitt eget liv. I november 2014 var jeg ferdig utdannet Personlig Trener, og i august 2015 flyttet jeg til hjembyen min for å starte i en ny jobb på Spenst Fredrikstad. Jeg jobber nå med å hjelpe andre endre livsstil ved hjelp av både faglig kunnskap og min egen, verdifulle erfaring. Målet er å hjelpe andre ikke gå i samme fella som jeg selv gjorde, samt å gjøre treningen til en del av en livsstil som passer dem. Jeg har også fått muligheten til å være et forbilde og motivere andre gjennom skrivingen min. Innlegget mitt om bikinikroppen og hvorfor alle burde ta på seg bikinien i sommer er det mest delte innlegget på sosiale medier i 2015. I september var jeg også covermodell for et av de største helsemagasinene i Norge. Mye tror jeg er takket være reisen jeg selv har vært igjennom, og at jeg fikk et helt annet fokus. Et mye sunnere fokus mener i hvert fall jeg.

Isolert sett er selvsagt ikke en vektoppgang på 20 kg noe å rope videre hurra for i mitt tilfelle. Det prøver jeg heller ikke å si. 20 kg opp merkes på kroppen selvsagt, og dessverre er det ikke bare muskler. Den smellen jeg gikk på i 2014 har tatt sin tid å komme seg ifra, og gamle vaner kom tilbake igjen. Samtidig har dette gjort meg enda mer sikker på at en sunn helse handler om både fysisk og psykisk velvære. Det er vanskelig å ha det ene uten det andre. Selv om jeg ble mindre og lettere så ble jeg ikke lykkeligere, men det er synd jeg ikke klarte å opprettholde vekta mens jeg fikk hodet med meg på veien. Men når det er sagt, jeg er her enda! Akkurat føler jeg meg sterkere enn jeg gjorde for 2 år siden.

Foto: Privat / Helene Drage

Noen mener at jeg er mislykket fordi jeg har gått opp igjen i vekt. Jeg velger å ikke se det slik. Akkurat som med vektnedgangen har vektoppgangen også lært meg mye positivt om meg selv. Den kunnskapen kommer jeg til å bruke i tiden fremover. Har jeg klart å gå ned 60 kg så skal jeg da klare dette også, men denne gangen skal hodet være med meg på veien! Selv om jeg veier mer nå så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har det mye bedre med meg selv på generell basis. Selv om det har vært kjipt å gå opp de kiloene igjen så har det gitt meg verdifull erfaring som jeg tar med meg videre. Jeg har alltid sagt om vektnedgang handler om å reise seg igjen selv om man faller, og dette er kanskje et av de største fallene jeg har hatt. Jeg gir meg heldigvis ikke av den grunn, men velger å se positivt på situasjonen. Tross alt, hva hjelper det vel å gi seg?

Jeg håper at jeg kan fortsette å være et godt forbilde og inspirere andre. Ikke bare fordi jeg er flink til å gå ned i vekt, men pga de verdier og holdninger jeg vil representere fremover. Det er ingen tvil om at jeg har endret meg mye, både i tankegang og prioriteringer, og det tror jeg andre vil merke. Min reise fortsetter, og på denne tiden neste år vil historien være en helt annen.

Moralen er: Livet går opp og ned, men det hjelper aldri å gi seg. Noen ganger må man akseptere det som har skjedd, analysere hvorfor og prøve å gjøre det bedre neste gang.

Noen tips for å unngå den samme fella som meg.

  1. Fokuser på andre ting enn vektnedgang og kropp. Vekt er uansett en utrolig dårlig måte å måle fremgang på da den kan variere veldig pga en rekke ulike faktorer. Bruk heller målebånd og fysiske tester for å måle fremgangen din.
  2. Prøv å se for deg den livsstilen du vil leve. Vil du for eksempel leve resten av livet hvor en bit sjokolade på tirsdag er krise? Hvis ikke, ikke legg opp til dette fra starten av. Ja, i en periode er det viktig å være litt streng med seg selv, og den sjokoladebiten burde kanskje ikke komme hver uke. Samtidig er det viktig å huske at vi bare er menneskelige.
  3. Sett deg gode og langsiktige mål. Jeg hadde så lenge jobbet mot minus 60 kg uten å tenke på hva som skjedde etterpå, og der mistet jeg gnisten. Ved å sette gode mål som kanskje går mer på prestasjon så er det lettere å jobbe videre mot nye, lignende mål etter at noen er nådd. Da jeg fullførte triathlon var målet å fullføre, neste år er kanskje målet å forbedre tiden min.
  4. Lytt til de rundt deg, særlig de med faglig kompetanse. Jeg fikk mange tips underveis om at det jeg drev med kanskje ikke var så sunt, men jeg valgte å ignorere det. Det angrer jeg på i dag. Man møter mye misunnelse når man gjør noe bra i dag, men prøv å skille ut det som faktisk er konstruktivt. Ofte er det enklere for andre å se hvilken retning det går.
  5. Er du i en situasjon hvor trening og kosthold blir altoppslukende? Hvor du blir nervøs eller dropper sosiale ting med venner og familie fordi det fører med seg fristelser? Da er det kanskje på tide å ta noen skritt tilbake.
  6. Prøv å fokuser på hva treningen gir deg i form av energi i hverdagen og hvordan du føler deg generelt. Fokuser på å gjøre ting som er bra for kroppen din, men også psyken din. Noen dager er det kanskje en smart ting å droppe treningen for å ta en kaffekopp med en venninne, eller teste en zumba-time selv om det betyr at du misser en styrkeøkt.
  7. Husk at trening i bunn og grunn skal være morsomt. Ja, det vil komme dårlige perioder og dager med lite motivasjon. Uansett burde treningsgleden ligge i bunnen for det du gjør, du burde like det og ikke bare gjøre det for å oppnå en «perfekt» kropp. I dagens samfunn er det ikke lett å fokusere på helse fremfor kropp, men det er min oppfatning av at man får det mye bedre med seg selv om man får det til.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.