Lavkarbo eller høykarbo?

Lite eller mye karbohydrater spør du? Finn ut hva som fungerer for deg, sier vi.

lavkarbo

Til tross en ganske entydig forskning, er det fortsatt stor uenighet blant folk flest i hvilken grad kaloriene vi inntar påvirker oss. På den ene siden har du dem som hevder at det eneste som betyr noe for å gå ned i vekt, er å havne i negativ energibalanse, mens du på den andre siden har mennesker som hevder at du kan spise så mye du vil, bare du spiser på en bestemt måte. Fellesnevneren for disse to motpolene er at begge hevder seg støttet av forskning.

Før vi ser nærmere på aktuell forskning om vekttap, skal jeg gi deg en liten innføring i hva gode studier bør inneholde.

Slik gjennomfører man en studie om vekttap

Det vi ønsker å finne ut er om det å spise færre kalorier vil gjøre at vi går ned i vekt. Et godt eksperiment handler om å kontrollere for konfunderende faktorer og i dette tilfellet gjelder det element som påvirker energiinntaket og -forbruket.

Vi trenger også noen deltagerne. De kan med fordel være lett overvektige eller overvektige, slik at resultatene kan være overførbare til den generelle befolkningen som ønsker å gå ned i vekt. Deltagerne bør også være så like som mulig, i form av kroppsvekt, helse, alder, dietthistorie og kanskje kjønn også.

Når vi har kommet så langt, bør vi prøve å finne ut hvor mye energi (kcal) deltagerne våre spiser. Dette gir oss en baseline vi kan forholde oss til. Vi må også måle energiforbruket, eksempelvis med indirekte kalometri. Dette gir oss et godt estimat på energiforbruket (1, 2).

Vi tilpasser deretter kostholdet til aktivitetsnivået, og ser om vi kan gjøre de vektstabile i noen uker. Om nødvendig justerer vi energiinntaket for å finne hva som kreves for å være vektstabile. Alle deltagerne vil deretter få mat som er laget og veid opp på forhånd. For å forsikre oss om at alle gjør som de blir bedt om, passer vi på at alle spiser opp maten sin. Deltagerne blir i tillegg bedt om å opprettholde samme aktivitetsnivå gjennom undersøkelsen.

Etter å ha klartlagt dette, kan eksperimentet vårt ta flere forskjellige retninger.

Vi kan…

1. Teste ut om mindre mat gir lavere kroppsvekt

Vi kan få den ene halvdelen av deltagerne til å spise mindre færre kalorier, mens den andre halvdelen spiser slik de pleier. Hvis førstnevnte gruppe går ned i vekt, så kan vi hevde at kalorimengden betyr noe.

2. Teste ut en annen makro-sammensetning

Vi kan dele opp deltagerne i to eller flere grupper og sette de på forskjellige dietter med ulik makronæringssammensetning. Hvis den ene gruppen går mer ned i vekt enn de(n) andre, kan det være at at sammensetningen påvirker graden av vekttap.

3. Teste ut om personer reagerer ulikt på en makro-sammensetning

I randomisert rekkefølge kan vi få deltagerne våre til å teste ut ulike dietter i mellom en «utvask»-periode hvor de spiser vedlikeholdskcal. Hvis man ser en sammenheng mellom vekttap og type diett, kan det være at en spesifikk sammensetning av protein, fett og karbohydrater øker graden av vekttap. Denne typen «cross-over» design er også veldig kurante om du har litt færre deltagere, noe mange studier om vekttap har.

4. Teste ut om å spise flere kalorier gir vektøkning

Her vil vi få en gruppe til å spise mer enn kaloribehovet deres, mens den andre gruppen spiser etter vedlikehold. Hvis førstnevnte gruppe går opp i vekt, er det sannsynlig å anta at kaloriinntaket har betydning.

Selv om det finnes mange mulige variasjoner, er dette grovt sett de primære studiene når det kommer til kontrollerte studier. Det viktigste er uansett at deltagerne gjør som de blir bedt om. Det er også et stort pluss om vi klarer å inkludere trening. Deltagerne holdes på disse diettene i alt fra uker til måneder, mens vi samtidig måler hvordan vekten påvirkes. Enda bedre er det om vi også måler fettprosenten, energiforbruket og kanskje noen andre variabler i tillegg. Og som med alle gode studier forsikrer vi oss om at vi har blindet forskerne og deres kolleger samt deltagerne i forhold til hvem som får hvilken behandling.

Vi bør også kunne gjenta studien på andre personer med ulik vekt, kjønn, alder og etnisk opprinnelse. Det vil også være interessant å undersøke effekten i forbindelse med ulike sykdommer, på personer med ulik diett-historikk (eksempelvis på de som alltid har vært overvektige/nylig overvektige etc). Det samme gjelder studier som inkluderer trening og ser hvordan dette påvirker resultatet.

Vi vil deretter dele erfaringene og resultatene og vente på at andre uavhengige forskere rundt om i verden prøver å repetere undersøkelsene ved å bruke samme studiedesign. Hvis andre forskere finner det samme, kan vi med noe sikkerhet anta at funnene våre er korrekte. Og hvis funnene blir repetert over flere år, gjerne tiår, og vi på en logisk måte kan forklare merkelige resultater, kan vi kalle teorien vår fakta.

Forskere som har jobbet med vekttap har gjort nettopp dette. La oss nå se hva de har funnet.

Et energiunderskudd gir alltid vekttap

I studier som har fulgt retningslinjene jeg har nevnt ovenfor vises det at et energiunderskudd alltid fører til en reduksjon av kroppsvekten (3-6). 

Det krever at forskerne måler energiforbruket, veier maten til deltagerne og at de har kontroll på energiinntaket. I disse tilfellene ser det ut som at vekttapet er noenlunde proporsjonalt med størrelsen på energiunderskuddet.

Om deltagerne spiser mest protein, fett eller karbohydrater ser ikke ut til å ha noen markant betydning i forhold til størrelsen på vekttapet (3, 5, 7-9). En proteinrik kost gir riktignok litt høyere forbrenning (70-100kcal/dag), men det gir ingen utslag på vekttapet (10-13). De to best dokumenterte måtene for å gå ned i vekt på, er fortsatt en energiredusert kost og trening (14-17).

Når du spiser mindre, skaper et energiunderskudd, så går du ned i vekt. Når du gjør det motsatte, går du opp i vekt. 

Et energioverskudd gir alltid vektøkning

Like sant som at du går ned i vekt av å spise mindre, går du opp i vekt av å spise mer. I studier hvor man har «tvunget» deltagerne til å overspise, ser man at det alltid ender med vektoppgang (18-28). Det vil alltid være en individuell faktor med i bildet, som avgjør hvor mye man legger på seg og hvor mye som er fett – men du kommer ikke utenom å gå opp i vekt. En del av variasjonen kan forklares med hvordan vi responderer på overspising. Mens enkelte havner på sofaen, ender andre opp med å trimme mye mer – bevisst eller ubevisst (19, 24, 29-32).

Likevel viser ikke alle studier at det er nødvendig å spise færre kalorier for å gå ned i vekt – eller at det å spise mer gir vektoppgang. Vet du hvorfor?

De forvirrende kalori-studiene

Mange bruker lavkarbo-undersøkelsene som et argument for at så lenge man spiser mye fett og lite karbohydrater, så kan man spise så mye de vil, men likevel gå ned like mye eller mer i vekt (33-45). Det finnes omtrent tilsvarende mange studier som viser ingen eller også bedre effekt av å spise mer karbohydrater (46-62).

Basert på ovennevnte undersøkelser hevder enkelte at:

  1. Du kan gå ned i vekt uten å være i energiunderskudd.
  2. Du kan gå mer ned i vekt av å spise enkelte matvarer eller næringsstoffer. Derfor bør også fokuset være på disse næringsstoffene og ikke kaloriene.

Påstandene er derimot feilaktige. Ingen kontrollerte studier viser dette. De studiene som feilaktig har kommet fram til dette, kan forklares med at deltagerne kun ble instruert i hva de skulle spise. De ble deretter sendt hjem og bedt om å skrive ned matinntaket sitt. De bestemte selv hva og hvor mye de skulle spise, mens forskerne måtte stole på at dette var riktig. Det er det største problemet.

Ulike restriksjoner gir ubevisst redusert energiinntak

Når du følger en diett med ulike restriksjoner, vil du bevisst eller ubevisst spise mindre mat. Eksempel på restriksjoner kan være at du skal spise mindre karbohydrater, mindre fett, ikke noe kjøtt eller gluten, ikke korn, meieriprodukter eller belgfrukter, ikke spise på kvelden, ikke spise frokost eller følge periodisk-faste prinsipper. Det kan også være å holde seg unna sukker og søtsaker. Når du eliminerer matvarer som fra før har preget kostholdet til noen, eller setter spesifikke begrensninger på hva de kan spise, vil de ofte svare med å spise mindre.

Dette støttes også av forskning. Restriksjoner ser ut til å gjøre at folk spiser mindre, uten at de selv er klar over det. Færre alternativer i matveien kan også føre til at maten blir kjedeligere og at du også derfor spiser mindre (63). Motsatt – når du har flere alternativer, så spiser du også mer (63, 64).

Dette med protein er også litt interessant. En veldig viktig årsak til at du reduserer energiinntaket ved lavkarbo, er at du spiser mer protein. Protein gir økt metthetsfølelse og reduserer energiinntaket ubevisst (65-70). I en studie reduserte deltagerne energiinntaket med 1000 kcal (71), noe som ga et vekttap på 1,65 kilo de første to ukene. Dette skjedde uten at deltagerne selv var klar over at de spiste mindre mat.

mat2

Lite kunnskap om hvor mye energi maten inneholder

Folk er elendige på å estimere hvor mye energi de spiser (72-101, 102-120). Verstingen er overvektige kvinner, men denne manglende evnen gjelder både kvinner og menn, i alle aldre. Selv når folk får veldig konkrete beskjeder om å måle energiinntaket sitt (102) eller til og med betalt for å måle det (104).

I en studie registrerte forskerne at deltagerne ikke gikk ned i vekt til tross for at de reduserte energiinntaket vesentlig. Forklaringen lå i at deltagerne underestimerte energiinntaket sitt med 47 prosent og overestimerte energiforbruket med 51 prosent (75). En annen studie viste at deltagerne kunne underraportere så mye som 2000 kcal/dag (89).

Her er det sannsynlig at de som spiser mye karbohydrater er mindre flinke. De blir gjerne satt på kalorirestriktive dietter hvor de blir bedt om å holde seg unna usunn mat og da spesielt fet mat. Slike restriksjoner er typiske årsaker til underraportering (81, 92, 97-101, 121). Det er slettes ikke utenkelig at deltagerne som spiser mye karbohydrater og lite fett, allerede prøver å ha kontroll over fett-inntaket. Når de da får beskjed om å spise lite karbohydrater og mye fett, ser det ut til å dempe appetitten (65-71, 122). For de som spiser mer karbohydrater blir det litt motsatt. De inntar gjerne mye bearbeidede karbohydrater som gir liten metthetsfølelse. Proteinet spiller også en vesentlig rolle En undersøkelse har pekt på at det er her man finner forklaringen på appetittreguleringen og vekttapet, ikke restriksjonen i karbohydrater (123).

Manglende restriksjoner vil nok i starten føre til at du spiser mindre, men gjerne rapporterer at du spiser mer, men etter hvert som du blir vant med det nye kostholdet ditt, vil også energiinntaket stige. Dette er nok hovedforklaringen til at undersøkelser uten skikkelig kontroll som varer i mer enn 6 måneder viser at du går ned like mye i vekt av et kosthold med mye eller lite karbohydrater (33, 43, 52, 124, 125).

Derfor skal du også være kritisk til folk som hevder at de har gått ned i vekt, uten å spise mindre.

Hvis en lavkarbo-diett får deg til å gå ned i vekt uten å telle kalorier, så er det flott – så fremt du får til å holde deg til lavkarbo, eller finne en annen løsning om det ikke fungerer lengre. Men det har ingenting med at du kan innta mer kcal, eller at dette er en diett som passer og som vil fungere for alle.

Større væsketap med lavkarbo-kosthold

Det finnes flere kontrollerte studier som viser at lavkarbo gir størst vektnedgang (126-129), men det interessante er jo hva man går ned i vekt. Er det muskler, fett eller vann? Det er ofte vann (128, 130). Fordi karbohydrater lagres som glykogen og fordi hvert gram med glykogen lagrer mellom 3 og 4 gram vann (131, 132), vil du miste vann av å spise lavkarbo (133-136).

Du er ikke en gnager

Du kan ikke automatisk overføre funn på gnagere til oss mennesker. I beste fall kan funnene legge til rette for at man også tester ut om det samme gjelder oss. 

Mens en undersøkelse viste at gnagere som spiste et ketogent kosthold økte forbrenningen mer enn enn hvis de spiste mer karbohydrater (137), viste en rotte-studie at en ketogen diett førte til økt fettlagring, sammenlignet med et karbohydrat-rikt kosthodl (138). En studie på mus viste at et ketogent kosthold førte til økt energiforbrukt og gjorde det vanskeligere å gå opp i vekt, i tillegg til at det førte til insulinresistens (139). En undersøkelse på rotter viste uansett at det var energibalansen som avgjorde om de gikk ned i vekt eller ikke (140). Studiene viser med andre ord ingenting interessant, og vi har dessuten mange undersøkelser på mennesker vi kan støtte oss på.

Gnagere lagrer blant annet fett raskere på en høykarb-diett enn oss mennesker (141-143). De omdanner eksempelvis karbohydrater til fett (via DNL) ti ganger mer effektivt enn oss (144-145). De behandler også fett og protein annerledes enn det vi gjør (147, 148). Slike studier kan danne kvalifiserte gjetninger, men det bør gjøres studier på mennesker du kaller de noe mer enn «interessante».

kcal1

Ja, kaloriene du inntar har betydning

Nå vet du forhåpentligvis at hvor mye kalorier du inntar, faktisk betyr noe. Gjennom kontrollerte studier har vi sett at:

  1. Når du spiser mindre mat, går du ned i vekt.
  2. Når du spiser mer mat, går du opp i vekt.
  3. Under manglende kontroll, kan du gå mer ned i vekt av et lavkarbo-kosthold, men da er forklaringen at du spiser mindre. Økningen i protein er med og forklarer dette.
  4. Et lavkarbo-kosthold gjør at du mister mer vann, noe som feilaktig kan blir sett på som at du har mistet mer fett.
  5. Det er umulig å generalisere funn fra studier på rotter og mus til mennesker. Metabolismen vår er annerledes og du er ingen gnager.

En spesiell takk til  Alan Aragon og Anthony Colpo for deres arbeid og undersøkelser om emnene. 

Referanser

1. Haugen HA, Chan L-N, Li F. Indirect calorimetry: a practical guide for clinicians. Nutr Clin Pract. 2007;22(4):377–388.

2. McClave SA, Snider HL. Use of indirect calorimetry in clinical nutrition. Nutr Clin Pract. 1992;7(5):207–221.

3. Buchholz AC, Schoeller DA. Is a calorie a calorie? Am J Clin Nutr. 2004;79(5):899S–906S. Available at: http://eutils.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/eutils/elink.fcgi?dbfrom=pubmed&id=15113737&retmode=ref&cmd=prlinks.

4. Schoeller DA. The energy balance equation: looking back and looking forward are two very different views. Nutr Rev. 2009;67(5):249–254. doi:10.1111/j.1753-4887.2009.00197.x.

5. Schoeller DA, Buchholz AC. Energetics of obesity and weight control: does diet composition matter? J Am Diet Assoc. 2005;105(5 Suppl 1):S24–8. doi:10.1016/j.jada.2005.02.025.

6. Westerterp KR. Physical activity, food intake, and body weight regulation: insights from doubly labeled water studies. Nutr Rev. 2010;68(3):148–154. doi:10.1111/j.1753-4887.2010.00270.x.

7. Freedman MR, King J, Kennedy E. Popular diets: a scientific review. Obes Res. 2001;9 Suppl 1:1S–40S. doi:10.1038/oby.2001.113.

8. Hu T, Mills KT, Yao L, et al. Effects of low-carbohydrate diets versus low-fat diets on metabolic risk factors: a meta-analysis of randomized controlled clinical trials. Am J Epidemiol. 2012;176 Suppl 7:S44–54. doi:10.1093/aje/kws264.

9. Bradley U, Spence M, Courtney CH, et al. Low-fat versus low-carbohydrate weight reduction diets: effects on weight loss, insulin resistance, and cardiovascular risk: a randomized control trial. Diabetes. 2009;58(12):2741–2748. doi:10.2337/db09-0098.

10. Johnston CS, Day CS, Swan PD. Postprandial thermogenesis is increased 100% on a high-protein, low-fat diet versus a high-carbohydrate, low-fat diet in healthy, young women. J Am Coll Nutr. 2002;21(1):55–61.

11. Veldhorst MAB, Westerterp KR, van Vught AJAH, Westerterp-Plantenga MS. Presence or absence of carbohydrates and the proportion of fat in a high-protein diet affect appetite suppression but not energy expenditure in normal-weight human subjects fed in energy balance. Br J Nutr. 2010;104(9):1395–1405. doi:10.1017/S0007114510002060.

12. Veldhorst MAB, Westerterp-Plantenga MS, Westerterp KR. Gluconeogenesis and energy expenditure after a high-protein, carbohydrate-free diet. Am J Clin Nutr. 2009;90(3):519–526. doi:10.3945/ajcn.2009.27834.

13. Arciero PJ, Ormsbee MJ, Gentile CL, Nindl BC, Brestoff JR, Ruby M. Increased protein intake and meal frequency reduces abdominal fat during energy balance and energy deficit. Obesity (Silver Spring). 2013. doi:10.1002/oby.20296.

14. Nammi S, Koka S, Chinnala KM, Boini KM. Obesity: an overview on its current perspectives and treatment options. Nutr J. 2004;3:3. Available at: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC421736/.

15. Orzano AJ, Scott JG. Diagnosis and treatment of obesity in adults: an applied evidence-based review. J Am Board Fam Pract. 2004;17(5):359–369. Available at: http://www.jabfm.org/content/17/5/359.full.

16. Brown T, Avenell A, Edmunds LD, et al. Systematic review of long-term lifestyle interventions to prevent weight gain and morbidity in adults. Obes Rev. 2009;10(6):627–638. doi:10.1111/j.1467-789X.2009.00641.x.

17. Hill JO. Understanding and addressing the epidemic of obesity: an energy balance perspective. Endocr Rev. 2006;27(7):750–761. doi:10.1210/er.2006-0032.

18. Tappy L. Metabolic consequences of overfeeding in humans. Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2004;7(6):623–628.

19. Joosen AMCP, Westerterp KR. Energy expenditure during overfeeding. Nutr Metab (Lond). 2006;3:25. doi:10.1186/1743-7075-3-25.

20. Samocha-Bonet D, Campbell LV, Mori TA, et al. Overfeeding Reduces Insulin Sensitivity and Increases Oxidative Stress, without Altering Markers of Mitochondrial Content and Function in Humans. PLoS One. 2012;7(5):e36320. doi:10.1371/journal.pone.0036320.

21. Joosen AMCP, Bakker AHF, Westerterp KR. Metabolic efficiency and energy expenditure during short-term overfeeding. Physiol Behav. 2005;85(5):593–597. doi:10.1016/j.physbeh.2005.06.006.

22. Diaz EO, Prentice AM, Goldberg GR, Murgatroyd PR, Coward WA. Metabolic response to experimental overfeeding in lean and overweight healthy volunteers. Am J Clin Nutr. 1992;56(4):641–655. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/56/4/641.long.

23. He J, Votruba S, Pomeroy J, Bonfiglio S, Krakoff J. Measurement of Ad Libitum Food Intake, Physical Activity, and Sedentary Time in Response to Overfeeding. PLoS One. 2012;7(5):e36225 EP –. doi:doi:10.1371/journal.pone.0036225.

24. Levine JA, Eberhardt NL, Jensen MD. Role of nonexercise activity thermogenesis in resistance to fat gain in humans. Science. 1999;283(5399):212–214. Available at: http://www.sciencemag.org/content/283/5399/212.long.

25. McDevitt RM, Bott SJ, Harding M, Coward WA, Bluck LJ, Prentice AM. De novo lipogenesis during controlled overfeeding with sucrose or glucose in lean and obese women. Am J Clin Nutr. 2001;74(6):737–746. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/74/6/737.long.

26. McDevitt RM, Poppitt SD, Murgatroyd PR, Prentice AM. Macronutrient disposal during controlled overfeeding with glucose, fructose, sucrose, or fat in lean and obese women. Am J Clin Nutr. 2000;72(2):369–377. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/72/2/369.long.

27. Horton TJ, Drougas H, Brachey A, Reed GW, Peters JC, Hill JO. Fat and carbohydrate overfeeding in humans: different effects on energy storage. Am J Clin Nutr. 1995;62(1):19–29. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/62/1/19.long.

28. Bray GA, Smith SR, de Jonge L, et al. Effect of dietary protein content on weight gain, energy expenditure, and body composition during overeating: a randomized controlled trial. JAMA. 2012;307(1):47–55. doi:10.1001/jama.2011.1918.

29. Levine JA, Eberhardt NL, Jensen MD. Leptin responses to overfeeding: relationship with body fat and nonexercise activity thermogenesis. J Clin Endocrinol Metab. 1999;84(8):2751–2754. Available at: http://jcem.endojournals.org/content/84/8/2751.long.

30. Levine JA, Lanningham-Foster LM, McCrady SK, et al. Interindividual variation in posture allocation: possible role in human obesity.Science. 2005;307(5709):584–586. doi:10.1126/science.1106561.

31. Klein S, Goran M. Energy metabolism in response to overfeeding in young adult men. Metab Clin Exp. 1993;42(9):1201–1205.

32. Saris WH. Physical inactivity and metabolic factors as predictors of weight gain. Nutr Rev. 1996;54(4 Pt 2):S110–5.

33. Nordmann AJ, Nordmann A, Briel M, et al. Effects of low-carbohydrate vs low-fat diets on weight loss and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med. 2006;166(3):285–293. doi:10.1001/archinte.166.3.285.

34. Feinman RD, Fine EJ. Thermodynamics and metabolic advantage of weight loss diets. Metab Syndr Relat Disord. 2003;1(3):209–219. doi:10.1089/154041903322716688.

35. Manninen AH. Is a calorie really a calorie? Metabolic advantage of low-carbohydrate diets. J Int Soc Sports Nutr. 2004;1(2):21–26. doi:10.1186/1550-2783-1-2-21.

36. Racette SB, Schoeller DA, Kushner RF, Neil KM, Herling-Iaffaldano K. Effects of aerobic exercise and dietary carbohydrate on energy expenditure and body composition during weight reduction in obese women. Am J Clin Nutr. 1995;61(3):486–494.

37. Layman DK, Boileau RA, Erickson DJ, et al. A reduced ratio of dietary carbohydrate to protein improves body composition and blood lipid profiles during weight loss in adult women. J Nutr. 2003;133(2):411–417.

38. Layman DK. The role of leucine in weight loss diets and glucose homeostasis. J Nutr. 2003;133(1):261S–267S. Available at: http://jn.nutrition.org/content/133/1/261S.long.

39. Sondike SB, Copperman N, Jacobson MS. Effects of a low-carbohydrate diet on weight loss and cardiovascular risk factor in overweight adolescents. J Pediatr. 2003;142(3):253–258. doi:10.1067/mpd.2003.4.

40. Volek JS, Sharman MJ, Love DM, et al. Body composition and hormonal responses to a carbohydrate-restricted diet. Metab Clin Exp. 2002;51(7):864–870.

41. Yancy WSJ, Olsen MK, Guyton JR, Bakst RP, Westman EC. A low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-fat diet to treat obesity and hyperlipidemia: a randomized, controlled trial. Ann Intern Med. 2004;140(10):769–777.

42. Brehm BJ, Seeley RJ, Daniels SR, D’Alessio DA. A randomized trial comparing a very low carbohydrate diet and a calorie-restricted low fat diet on body weight and cardiovascular risk factors in healthy women. J Clin Endocrinol Metab. 2003;88(4):1617–1623. Available at: http://jcem.endojournals.org/content/88/4/1617.long.

43. Foster GD, Wyatt HR, Hill JO, et al. A randomized trial of a low-carbohydrate diet for obesity. N Engl J Med. 2003;348(21):2082–2090. Available at: http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa022207.

44. Samaha FF, Iqbal N, Seshadri P, et al. A low-carbohydrate as compared with a low-fat diet in severe obesity. N Engl J Med. 2003;348(21):2074–2081. Available at: http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa022637.

45. Gardner CD, Kiazand A, Alhassan S, et al. Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and LEARN diets for change in weight and related risk factors among overweight premenopausal women: the A TO Z Weight Loss Study: a randomized trial. JAMA. 2007;297(9):969–977. doi:10.1001/jama.297.9.969.

46. Alford BB, Blankenship AC, Hagen RD. The effects of variations in carbohydrate, protein, and fat content of the diet upon weight loss, blood values, and nutrient intake of adult obese women. J Am Diet Assoc. 1990;90(4):534–540.

47. Golay A, Eigenheer C, Morel Y, Kujawski P, Lehmann T, de Tonnac N. Weight-loss with low or high carbohydrate diet? International Journal of Obesity (2005). 1996;20(12):1067–1072.

48. Golay A, Allaz AF, Morel Y, de Tonnac N, Tankova S, Reaven G. Similar weight loss with low- or high-carbohydrate diets. Am J Clin Nutr. 1996;63(2):174–178.

49. Lean ME, Han TS, Prvan T, Richmond PR, Avenell A. Weight loss with high and low carbohydrate 1200 kcal diets in free living women.Eur J Clin Nutr. 1997;51(4):243–248.

50. Johnston CS, Tjonn SL, Swan PD. High-protein, low-fat diets are effective for weight loss and favorably alter biomarkers in healthy adults. J Nutr. 2004;134(3):586–591.

51. Sargrad KR, Homko C, Mozzoli M, Boden G. Effect of high protein vs high carbohydrate intake on insulin sensitivity, body weight, hemoglobin A1c, and blood pressure in patients with type 2 diabetes mellitus. J Am Diet Assoc. 2005;105(4):573–580. doi:10.1016/j.jada.2005.01.009.

52. Segal-Isaacson CJ, Johnson S, Tomuta V, Cowell B, Stein DT. A randomized trial comparing low-fat and low-carbohydrate diets matched for energy and protein. Obes Res. 2004;12 Suppl 2:130S–40S. doi:10.1038/oby.2004.278.

53. Noakes M, Foster PR, Keogh JB, James AP, Mamo JC, Clifton PM. Comparison of isocaloric very low carbohydrate/high saturated fat and high carbohydrate/low saturated fat diets on body composition and cardiovascular risk. Nutr Metab (Lond). 2006;3:7. doi:10.1186/1743-7075-3-7.

54. Johnston CS, Tjonn SL, Swan PD, White A, Hutchins H, Sears B. Ketogenic low-carbohydrate diets have no metabolic advantage over nonketogenic low-carbohydrate diets. Am J Clin Nutr. 2006;83(5):1055–1061. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/83/5/1055.long.

55. Krauss RM, Blanche PJ, Rawlings RS, Fernstrom HS, Williams PT. Separate effects of reduced carbohydrate intake and weight loss on atherogenic dyslipidemia. Am J Clin Nutr. 2006;83(5):1025–31– quiz 1205. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/83/5/1025.long.

56. Truby H, Baic S, deLooy A, et al. Randomised controlled trial of four commercial weight loss programmes in the UK: initial findings from the BBC “diet trials”. BMJ. 2006;332(7553):1309–1314. doi:10.1136/bmj.38833.411204.80.

57. Rumpler WV, Seale JL, Miles CW, Bodwell CE. Energy-intake restriction and diet-composition effects on energy expenditure in men.Am J Clin Nutr. 1991;53(2):430–436.

58. Meckling KA, O’Sullivan C, Saari D. Comparison of a low-fat diet to a low-carbohydrate diet on weight loss, body composition, and risk factors for diabetes and cardiovascular disease in free-living, overweight men and women. J Clin Endocrinol Metab. 2004;89(6):2717–2723.

59. Petersen M, Taylor MA, Saris WHM, et al. Randomized, multi-center trial of two hypo-energetic diets in obese subjects:. International Journal of Obesity (2005). 2006;30(3):552–560. doi:10.1038/sj.ijo.0803186.

60. Kleiner RE, Hutchins AM, Johnston CS, Swan PD. Effects of an 8-week high-protein or high-carbohydrate diet in adults with hyperinsulinemia. MedGenMed. 2006;8(4):39. Available at: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1868379/.

61. Lecheminant JD, Gibson CA, Sullivan DK, et al. Comparison of a low carbohydrate and low fat diet for weight maintenance in overweight or obese adults enrolled in a clinical weight management program. Nutr J. 2007;6:36. doi:10.1186/1475-2891-6-36.

62. Brinkworth GD, Noakes M, Buckley JD, Keogh JB, Clifton PM. Long-term effects of a very-low-carbohydrate weight loss diet compared with an isocaloric low-fat diet after 12 mo. Am J Clin Nutr. 2009;90(1):23–32. doi:10.3945/ajcn.2008.27326.

63. Raynor HA, Epstein LH. Dietary variety, energy regulation, and obesity. Psychol Bull. 2001;127(3):325–341.

64. Larson DE, Rising R, Ferraro RT, Ravussin E. Spontaneous overfeeding with a “cafeteria diet” in men: effects on 24-hour energy expenditure and substrate oxidation. International Journal of Obesity (2005). 1995;19(5):331–337.

65. Halton TL, Hu FB. The effects of high protein diets on thermogenesis, satiety and weight loss: a critical review. J Am Coll Nutr. 2004;23(5):373–385. Available at: http://www.jacn.org/content/23/5/373.long.

66. Erlanson-Albertsson C, Mei J. The effect of low carbohydrate on energy metabolism. International Journal of Obesity (2005). 2005;29 Suppl 2:S26–30.

67. Westerterp-Plantenga MS. Protein intake and energy balance. Regul Pept. 2008;149(1-3):67–69. doi:10.1016/j.regpep.2007.08.026.

68. Paddon-Jones D, Westman E, Mattes RD, Wolfe RR, Astrup A, Westerterp-Plantenga M. Protein, weight management, and satiety. Am J Clin Nutr. 2008;87(5):1558S–1561S. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/87/5/1558S.long.

69. Soenen S, Westerterp-Plantenga MS. Proteins and satiety: implications for weight management. Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2008;11(6):747–751.

70. Westerterp-Plantenga MS, Nieuwenhuizen A, Tome D, Soenen S, Westerterp KR. Dietary protein, weight loss, and weight maintenance.Annu Rev Nutr. 2009;29:21–41. doi:10.1146/annurev-nutr-080508-141056.

71. Boden G, Sargrad K, Homko C, Mozzoli M, Stein TP. Effect of a low-carbohydrate diet on appetite, blood glucose levels, and insulin resistance in obese patients with type 2 diabetes. Ann Intern Med. 2005;142(6):403–411.

72. Yanetz R, Kipnis V, Carroll RJ, et al. Using biomarker data to adjust estimates of the distribution of usual intakes for misreporting: application to energy intake in the US population. J Am Diet Assoc. 2008;108(3):455–64– discussion 464. doi:10.1016/j.jada.2007.12.004.

73. Millen AE, Tooze JA, Subar AF, Kahle LL, Schatzkin A, Krebs-Smith SM. Differences between food group reports of low-energy reporters and non-low-energy reporters on a food frequency questionnaire. J Am Diet Assoc. 2009;109(7):1194–1203. doi:10.1016/j.jada.2009.04.004.

74. Tooze JA, Vitolins MZ, Smith SL, et al. High levels of low energy reporting on 24-hour recalls and three questionnaires in an elderly low-socioeconomic status population. J Nutr. 2007;137(5):1286–1293. Available at: http://jn.nutrition.org/content/137/5/1286.long.

75. Lichtman SW, Pisarska K, Berman ER, et al. Discrepancy between self-reported and actual caloric intake and exercise in obese subjects. N Engl J Med. 1992;327(27):1893–1898. doi:10.1056/NEJM199212313272701.

76. Price GM, Paul AA, Cole TJ, Wadsworth ME. Characteristics of the low-energy reporters in a longitudinal national dietary survey. Br J Nutr. 1997;77(6):833–851.

77. Pryer JA, Vrijheid M, Nichols R, Kiggins M, Elliott P. Who are the “low energy reporters” in the dietary and nutritional survey of British adults? Int J Epidemiol. 1997;26(1):146–154.

78. Brehm BJ, Spang SE, Lattin BL, Seeley RJ, Daniels SR, D’Alessio DA. The role of energy expenditure in the differential weight loss in obese women on low-fat and low-carbohydrate diets. J Clin Endocrinol Metab. 2005;90(3):1475–1482. doi:10.1210/jc.2004-1540.

79. Burrows TL, Martin RJ, Collins CE. A systematic review of the validity of dietary assessment methods in children when compared with the method of doubly labeled water. J Am Diet Assoc. 2010;110(10):1501–1510. doi:10.1016/j.jada.2010.07.008.

80. Cook A, Pryer J, Shetty P. The problem of accuracy in dietary surveys. Analysis of the over 65 UK National Diet and Nutrition Survey. J Epidemiol Community Health. 2000;54(8):611–616.

81. Maurer J, Taren DL, Teixeira PJ, et al. The psychosocial and behavioral characteristics related to energy misreporting. Nutr Rev. 2006;64(2 Pt 1):53–66.

82. Rennie MJ, Bohe J, Smith K, Wackerhage H, Greenhaff P. Branched-chain amino acids as fuels and anabolic signals in human muscle.J Nutr. 2006;136(1 Suppl):264S–8S. Available at: http://pmid.us/16365095.

83. Johansson L, Solvoll K, Bjorneboe GE, Drevon CA. Under- and overreporting of energy intake related to weight status and lifestyle in a nationwide sample. Am J Clin Nutr. 1998;68(2):266–274.

84. Poslusna K, Ruprich J, de Vries JHM, Jakubikova M, van’t Veer P. Misreporting of energy and micronutrient intake estimated by food records and 24 hour recalls, control and adjustment methods in practice. Br J Nutr. 2009;101 Suppl 2:S73–85. doi:10.1017/S0007114509990602.

85. Livingstone MBE, Black AE. Markers of the validity of reported energy intake. J Nutr. 2003;133 Suppl 3:895S–920S.

86. Pietilaninen KH, Korkeila M, Bogl LH, et al. Inaccuracies in food and physical activity diaries of obese subjects: complementary evidence from doubly labeled water and co-twin assessments. International Journal of Obesity (2010). 2010;34:37–445.

87. Ferrari P, Slimani N, Ciampi A, et al. Evaluation of under- and overreporting of energy intake in the 24-hour diet recalls in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). Public Health Nutr. 2002;5(6B):1329–1345. doi:10.1079/PHN2002409.

88. Azizi F, Esmaillzadeh A, Mirmiran P. Correlates of under- and over-reporting of energy intake in Tehranians: body mass index and lifestyle-related factors. Asia Pac J Clin Nutr. 2005;14(1):54–59.

89. Buhl KM, Gallagher D, Hoy K, Matthews DE, Heymsfield SB. Unexplained disturbance in body weight regulation: diagnostic outcome assessed by doubly labeled water and body composition analyses in obese patients reporting low energy intakes. J Am Diet Assoc. 1995;95(12):1393–400– quiz 1401–2. doi:10.1016/S0002-8223(95)00367-3.

90. Samaras K, Kelly PJ, Campbell LV. Dietary underreporting is prevalent in middle-aged British women and is not related to adiposity (percentage body fat). International Journal of Obesity (2005). 1999;23(8):881–888.

91. Lafay L, Mennen L, Basdevant A, et al. Does energy intake underreporting involve all kinds of food or only specific food items? Results from the Fleurbaix Laventie Ville Sante (FLVS) study. International Journal of Obesity (2005). 2000;24(11):1500–1506.

92. Lafay L, Basdevant A, Charles MA, et al. Determinants and nature of dietary underreporting in a free-living population: the Fleurbaix Laventie Ville Sante (FLVS) Study. International Journal of Obesity (2005). 1997;21(7):567–573.

93. Garriguet D. Under-reporting of energy intake in the Canadian Community Health Survey. Health Rep. 2008;19(4):37–45.

94. Shahar DR, Yu B, Houston DK, et al. Misreporting of energy intake in the elderly using doubly labeled water to measure total energy expenditure and weight change. J Am Coll Nutr. 2010;29(1):14–24.

95. Krebs-Smith SM, Graubard BI, Kahle LL, Subar AF, Cleveland LE, Ballard-Barbash R. Low energy reporters vs others: a comparison of reported food intakes. Eur J Clin Nutr. 2000;54(4):281–287.

96. Bratteby LE, Sandhagen B, Fan H, Enghardt H, Samuelson G. Total energy expenditure and physical activity as assessed by the doubly labeled water method in Swedish adolescents in whom energy intake was underestimated by 7-d diet records. Am J Clin Nutr. 1998;67(5):905–911.

97. Tooze JA, Subar AF, Thompson FE, Troiano R, Schatzkin A, Kipnis V. Psychosocial predictors of energy underreporting in a large doubly labeled water study. Am J Clin Nutr. 2004;79(5):795–804.

98. Rennie KL, Siervo M, Jebb SA. Can self-reported dieting and dietary restraint identify underreporters of energy intake in dietary surveys? J Am Diet Assoc. 2006;106(10):1667–1672. doi:10.1016/j.jada.2006.07.014.

99. Macdiarmid J, Blundell J. Assessing dietary intake: Who, what and why of under-reporting. Nutr Res Rev. 1998;11(2):231–253. doi:10.1079/NRR19980017.

100. Bathalon GP, Tucker KL, Hays NP, et al. Psychological measures of eating behavior and the accuracy of 3 common dietary assessment methods in healthy postmenopausal women. Am J Clin Nutr. 2000;71(3):739–745.

101. Ventura AK, Loken E, Mitchell DC, Smiciklas-Wright H, Birch LL. Understanding reporting bias in the dietary recall data of 11-year-old girls. Obesity (Silver Spring). 2006;14(6):1073–1084. doi:10.1038/oby.2006.123.

102. Champagne CM, Bray GA, Kurtz AA, et al. Energy intake and energy expenditure: a controlled study comparing dietitians and non-dietitians. J Am Diet Assoc. 2002;102(10):1428–1432.

103. Bedard D, Shatenstein B, Nadon S. Underreporting of energy intake from a self-administered food-frequency questionnaire completed by adults in Montreal. Public Health Nutr. 2004;7(5):675–681.

104. Hendrickson S, Mattes R. Financial incentive for diet recall accuracy does not affect reported energy intake or number of underreporters in a sample of overweight females. J Am Diet Assoc. 2007;107(1):118–121. doi:10.1016/j.jada.2006.10.003.

105. Muhlheim LS, Allison DB, Heshka S, Heymsfield SB. Do unsuccessful dieters intentionally underreport food intake? Int J Eat Disord. 1998;24(3):259–266. doi:10.1002/(SICI)1098-108X(199811)24:3<259::AID-EAT3>3.0.CO;2-L.

106. Black AE, Goldberg GR, Jebb SA, Livingstone MB, Cole TJ, Prentice AM. Critical evaluation of energy intake data using fundamental principles of energy physiology: 2. Evaluating the results of published surveys. Eur J Clin Nutr. 1991;45(12):583–599.

107. Singh R, Martin BR, Hickey Y, et al. Comparison of self-reported, measured, metabolizable energy intake with total energy expenditure in overweight teens. Am J Clin Nutr. 2009;89(6):1744–1750. doi:10.3945/ajcn.2008.26752.

108. Bingham SA, Day NE. Using biochemical markers to assess the validity of prospective dietary assessment methods and the effect of energy adjustment. Am J Clin Nutr. 1997;65(4 Suppl):1130S–1137S.

109. Black AE, Bingham SA, Johansson G, Coward WA. Validation of dietary intakes of protein and energy against 24 hour urinary N and DLW energy expenditure in middle-aged women, retired men and post-obese subjects: comparisons with validation against presumed energy requirements. Eur J Clin Nutr. 1997;51(6):405–413.

110. Novotny JA, Rumpler WV, Riddick H, et al. Personality characteristics as predictors of underreporting of energy intake on 24-hour dietary recall interviews. J Am Diet Assoc. 2003;103(9):1146–1151.

111. Heerstrass DW, Ocke MC, Bueno-de-Mesquita HB, Peeters PH, Seidell JC. Underreporting of energy, protein and potassium intake in relation to body mass index. Int J Epidemiol. 1998;27(2):186–193.

112. Zhang J, Temme EH, Sasaki S, Kesteloot H. Under- and overreporting of energy intake using urinary cations as biomarkers: relation to body mass index. Am J Epidemiol. 2000;152(5):453–462.

113. Scagliusi FB, Ferriolli E, Pfrimer K, et al. Underreporting of energy intake in Brazilian women varies according to dietary assessment: a cross-sectional study using doubly labeled water. J Am Diet Assoc. 2008;108(12):2031–2040. doi:10.1016/j.jada.2008.09.012.

114. Heitmann BL. The influence of fatness, weight change, slimming history and other lifestyle variables on diet reporting in Danish men and women aged 35-65 years. International Journal of Obesity (2005). 1993;17(6):329–336.

115. Scagliusi FB, Polacow VO, Artioli GG, Benatti FB, Lancha AHJ. Selective underreporting of energy intake in women: magnitude, determinants, and effect of training. J Am Diet Assoc. 2003;103(10):1306–1313.

116. Heitmann BL, Lissner L. Dietary underreporting by obese individuals–is it specific or non-specific? BMJ. 1995;311(7011):986–989. doi:10.1136/bmj.311.7011.986.

117. Hebert JR, Peterson KE, Hurley TG, et al. The effect of social desirability trait on self-reported dietary measures among multi-ethnic female health center employees. Ann Epidemiol. 2001;11(6):417–427.

118. Johnson RK, Soultanakis RP, Matthews DE. Literacy and body fatness are associated with underreporting of energy intake in US low-income women using the multiple-pass 24-hour recall: a doubly labeled water study. J Am Diet Assoc. 1998;98(10):1136–1140. doi:10.1016/S0002-8223(98)00263-6.

119. Taren DL, Tobar M, Hill A, et al. The association of energy intake bias with psychological scores of women. Eur J Clin Nutr. 1999;53(7):570–578.

120. Horner NK, Patterson RE, Neuhouser ML, Lampe JW, Beresford SA, Prentice RL. Participant characteristics associated with errors in self-reported energy intake from the Women’s Health Initiative food-frequency questionnaire. Am J Clin Nutr. 2002;76(4):766–773.

121. Voss S, Kroke A, Klipstein-Grobusch K, Boeing H. Is macronutrient composition of dietary intake data affected by underreporting? Results from the EPIC-Potsdam Study. European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Eur J Clin Nutr. 1998;52(2):119–126.

122. Westerterp-Plantenga MS. The significance of protein in food intake and body weight regulation. Curr Opin Clin Nutr Metab Care. 2003;6(6):635–638. doi:10.1097/01.mco.0000098087.40916.c4.

123. Soenen S, Bonomi AG, Lemmens SGT, et al. Relatively high-protein or “low-carb” energy-restricted diets for body weight loss and body weight maintenance? Physiol Behav. 2012;107(3):374–380. doi:10.1016/j.physbeh.2012.08.004.

124. Hession M, Rolland C, Kulkarni U, Wise A, Broom J. Systematic review of randomized controlled trials of low-carbohydrate vs. low-fat/low-calorie diets in the management of obesity and its comorbidities. Obes Rev. 2009;10(1):36–50. doi:10.1111/j.1467-789X.2008.00518.x.

125. Stern L, Iqbal N, Seshadri P, et al. The effects of low-carbohydrate versus conventional weight loss diets in severely obese adults: one-year follow-up of a randomized trial. Ann Intern Med. 2004;140(10):778–785.

126. Rabast U, Schonborn J, Kasper H. Dietetic treatment of obesity with low and high-carbohydrate diets: comparative studies and clinical results. International Journal of Obesity (2005). 1979;3(3):201–211.

127. Rabast U, Vornberger KH, Ehl M. Loss of weight, sodium and water in obese persons consuming a high- or low-carbohydrate diet.Ann Nutr Metab. 1981;25(6):341–349. Available at: http://www.colorado.edu/intphys/Class/IPHY3700_Greene/pdfs/discussionEssay/weightLossStudies/rabast.pdf.

128. Stimson RH, Johnstone AM, Homer NZM, et al. Dietary macronutrient content alters cortisol metabolism independently of body weight changes in obese men. J Clin Endocrinol Metab. 2007;92(11):4480–4484. doi:10.1210/jc.2007-0692.

129. KEKWICK A, PAWAN GL. Calorie intake in relation to body-weight changes in the obese. Lancet. 1956;271(6935):155–161.

130. Krehl WA, Lopez A, Good EI, Hodges RE. Some metabolic changes induced by low carbohydrate diets. Am J Clin Nutr. 1967;20(2):139–148. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/20/2/139.full.pdf+html.

131. Chan ST, Johnson AW, Moore MH, Kapadia CR, Dudley HA. Early weight gain and glycogen-obligated water during nutritional rehabilitation. Hum Nutr Clin Nutr. 1982;36(3):223–232.

132. Olsson KE, Saltin B. Variation in total body water with muscle glycogen changes in man. Acta Physiol Scand. 1970;80(1):11–18.

133. Kreitzman SN, Coxon AY, Szaz KF. Glycogen storage: illusions of easy weight loss, excessive weight regain, and distortions in estimates of body composition. Am J Clin Nutr. 1992;56(1 Suppl):292S–293S. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/56/1/292S.full.pdf.

134. Burke LM. Fueling strategies to optimize performance: training high or training low? Scand J Med Sci Sports. 2010;20 Suppl 2:48–58. doi:10.1111/j.1600-0838.2010.01185.x.

135. Burke LM, Hawley JA, Wong SHS, Jeukendrup AE. Carbohydrates for training and competition. J Sports Sci. 2011;29 Suppl 1:S17–27. doi:10.1080/02640414.2011.585473.

136. Evans WJ, Hughes VA. Dietary carbohydrates and endurance exercise. Am J Clin Nutr. 1985;41(5 Suppl):1146–1154. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/41/5/1146.long.

137. Kennedy AR, Pissios P, Otu H, et al. A high-fat, ketogenic diet induces a unique metabolic state in mice. Am J Physiol Endocrinol Metab. 2007;292(6):E1724–39. doi:10.1152/ajpendo.00717.2006.

138. Ribeiro LC, Chitto AL, Muller AP, et al. Ketogenic diet-fed rats have increased fat mass and phosphoenolpyruvate carboxykinase activity. Mol Nutr Food Res. 2008;52(11):1365–1371. doi:10.1002/mnfr.200700415.

139. Jornayvaz FR, Jurczak MJ, Lee H-Y, et al. A high-fat, ketogenic diet causes hepatic insulin resistance in mice, despite increasing energy expenditure and preventing weight gain. Am J Physiol Endocrinol Metab. 2010;299(5):E808–15. doi:10.1152/ajpendo.00361.2010.

140. Williams EA, Perkins SN, Smith NCP, Hursting SD, Lane MA. Carbohydrate versus energy restriction: effects on weight loss, body composition and metabolism. Ann Nutr Metab. 2007;51(3):232–243. doi:10.1159/000104143.

141. Brocklehurst KJ, Davies RA, Agius L. Differences in regulatory properties between human and rat glucokinase regulatory protein.Biochem J. 2004;378(Pt 2):693–697. Available at: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/pmid/14627435/.

142. Letexier D, Pinteur C, Large V, Frering V, Beylot M. Comparison of the expression and activity of the lipogenic pathway in human and rat adipose tissue. J Lipid Res. 2003;44(11):2127–2134. Available at: http://www.jlr.org/content/44/11/2127.full.pdf.

143. Kotokorpi P, Ellis E, Parini P, et al. Physiological differences between human and rat primary hepatocytes in response to liver X receptor activation by 3-[3-[N-(2-chloro-3-trifluoromethylbenzyl)-(2,2-diphenylethyl)amino]propyloxy]phe nylacetic acid hydrochloride (GW3965). Mol Pharmacol. 2007;72(4):947–955. doi:10.1124/mol.107.037358.

144. Hirsch J, Goldrick RB. Serial Studies on the Metabolism of Human Adipose Tissue. I. Lipogenesis and Free Fatty Acid Uptake and Release in Small Aspirated Samples of Subcutaneous Fat *. The Journal of Clinical Investigation. 1964;43(9):1776–1792. doi:10.1172/JCI105052.

145. Di Girolamo M, Rudman D. Species differences in glucose metabolism and insulin responsiveness of adipose tissue. Am J Physiol. 1966;210(4):721–727.

146. Murphy EJ. Stable isotope methods for the in vivo measurement of lipogenesis and triglyceride metabolism. J Anim Sci. 2006;84 Suppl:E94–104.

147. Bergen WG, Mersmann HJ. Comparative aspects of lipid metabolism: impact on contemporary research and use of animal models. J Nutr. 2005;135(11):2499–2502. Available at: http://jn.nutrition.org/content/135/11/2499.long.

148. Suryawan A, Hawes JW, Harris RA, Shimomura Y, Jenkins AE, Hutson SM. A molecular model of human branched-chain amino acid metabolism. Am J Clin Nutr. 1998;68(1):72–81. Available at: http://ajcn.nutrition.org/content/68/1/72.long.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.