Spørs om jeg er for gammel, men dette er ikke pent

Hvilken rett har vi til å snakke nedlatende og stygt om andre mennesker på internett?

melo1

Nathalia Melo – Sprettrumpe, sillikonpupper, muskler, lav fettprosent, og alt for brun….? Sikkert tatt tannbleking også.

Hvorfor er det slik at straks man får et tastatur under fingrene, så tillater man seg å være en krassere og mer aggressiv utgave av seg selv? Dette gjelder ikke alle, men det gjelder dessverre veldig mange. Likevel er dette et fenomen vi som oftest kun ser via internett.

Aldri i mitt liv har jeg sett noen tilnærme seg en annen for å si: Du ser ut som svinestek som har stått for lenge i ovnen med den fake brunfargen din. Men, jeg ser ofte liknende utsagn på internett. Flere ganger til dagen.

Foto: Fotolia.com

Foto: Fotolia.com

Ute av syne ute av sinn

Vi har trådt over i en ny æra som domineres av elektronisk kommunikasjon. Terskelen for etikk synker parallelt med raskt økende forekomster av nye apper og web-forum. Psykolog Sondre Risholm Iverød mener mye av dette skyldes distansen mellom dem som kommuniserer.

—Å uttrykke seg, er et grunnleggende menneskelig behov. Når vi uttrykker oss direkte i møte med andre mennesker, oppstår det følelser. Mange mennesker unngår derfor å uttrykke seg åpent i frykt for sterke følelser feller konflikt. Internett er en arena hvor individet kan uttrykke seg fritt, med mindre risiko for mellommenneskelig turbulens. I hvert fall i første omgang. Det blir litt som når man drikker alkohol. Man uttrykker seg friere, og angsten blir tilsvarende stor dagen derpå når man har sagt noe man ikke burde si. Terskelen for å bryte sosial takt og tone kan bli mindre når mottakerens responser ikke er direkte synlig for oss.

Mye av kommunikasjonen mellom mennesker handler om subtile gester, ansiktsuttrykk og melodien i språket. Dersom vi skal si noe utfordrende, kan vi gjøre dette med en humoristisk undertone og en vennlig framtoning slik at mottakeren ikke blir støtt.

Ansikt til ansikt får vi mye informasjon som gir oss mulighet til å tone oss inn på den andre. Disse mulighetene er langt mindre i tekstbasert kommunikasjon på nett, og det kan gjøre oss mindre sensitive. Dette kan både føre til større grad av åpenhet, men også større risiko for å tråkke over andres grenser eller bryte alminnelige normer og etikk, sier Iverød.

Det er et tankekors. Trenger vi virkelig å faktisk se at vi sårer og bryter ned den andre, for klare å moderere oss selv? Holder det ikke med det etiske kompasset som er innebygd i de fleste av oss?

Legaliseres mobbing av dem som legger arbeid i utseende?

Den krasse kommentaren i overskriften ble for øvrig servert til en jente som har lagt flere måneder med hardt arbeid i kost og trening til å forme kroppen sin. Gjør dette utsagnet mindre frastøtende enn om det skulle vært gitt til kvinnen avbildet over?

Det kan virke som om det er i ferd med å bli sosialt akseptert å mobbe dem som legger arbeid i utseendet sitt. Det er få arenaer som vekker så mye aggresjon og fordommer som diskusjonsforumer om trening og utseende.

  • Ser ut som en dårlig utstillingsdukke på HM!!!!
  • Hadde hun ikke hatt implantater ville det vært som å ha sex med en gutt!
  • Med den fake brunfargen ser hun ut som en stek som har stått for lenge i ovnen!
  • Ugly..
  • For flat rumpe etter min mening.
  • Æsj.
  • Dette e kvalmende.
  • Uclassy.

Disse utsagnene er av den ‘snille’ sorten. Hva er det som hindrer oss fra å lovprise dem som jobber hardt for noe og når sitt mål? Hvilke usikkerheter inni oss selv er det som gir oss denne sterke trangen til å bryte andre ned? Jeg får slettes ikke en fastere kropp av å fortelle en som trener hardt at hun er stygg. Hvor kommer behovet i fra?

Fungerer internett rett og slett som en ventil for å lufte sin egen frustrasjon? Sondre Risholm Iverød tale er klar:

—Ja. Følelser som ikke finner et akseptabelt uttrykk, kan hope seg opp og bli til psykologiske plager og symptomer. Å være emosjonelt intelligent handler om å uttrykke seg så åpent som mulig uten å ødelegge relasjonen til andre mennesker. Når vi er følelsesmessig oppbrakte, mister vi mye av vår refleksjonsevner og handler primitivt. Med internett er muligheten for å uttrykke seg og bli hørt alltid til stede, og igjen har vi en situasjon hvor den sosiale kontrollen i det mellommenneskelige møte er borte. Vi risikerer emosjonelle utbrudd som kan skade andre og oss selv.

Det forklarer noe, men ikke hele bildet. Hvorfor er det så viktig for oss å hele tiden bli sett. Hvorfor må vi hele tiden publisere meningene våre? Det er mange som lever og ånder for å inn på diverse forum for å fortelle om sine synspunkter.

—På nett kan vi skape og gjenskape vår identitet hele tiden. Det er gjennom andres bekreftelser vi utvikler vår egen selvoppfattelse, og når sosiale medier tilbyr kontinuerlige tilbakemeldinger, kan dette bli en besettelse for mange. For noen vil antall venner på Facebook korrelere med sosial kapital og mulighet for flere bekreftelser. Som i livet for øvrig, har noen mennesker behov for å tråkke på andre for å hevde seg selv, og med dagens informasjonsflyt blir dette fenomenet etter alt å dømme mer omseggripende. Noen roper veldig høyt for å bli hørt på nett, og det upersonlige elementet kan føre til at mellommenneskelige hensyn forsvinner i individets kamp for mer bekreftelse.

Det er trist, og til ettertanke. Men, med dette i bakhodet syntes jeg at vi alle fra nå av skal prøve å ordne opp i våre egne usikkerheter, og ikke prøve å smitte andre med dem. Neste gang vi føler et sinne eller en usikkerhet ved noe vi leser eller ser; la oss tenke to ganger. Hvorfor vekker dette en ressonans i akkurat meg.

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.