;
;

Styrkeløft ga meg bedre selvtillit!

Marianne fikk ikke noe bedre selvtillit av å være tynn og slank. Dette kom derimot da hun begynte å trene for prestasjon og ikke utseende.

12248584_10207526590861944_309874054_o

Foto: Marianne, av Ola Pettersson

Denne lille historien blir delt fordi jeg vet det finnes mange jenter der ute som hadde hatt godt av å styre treningsfokus mer mot prestasjon enn mot kropp og utseende alene. Dette er lettere sagt enn gjort. Mest sannsynlig fordi en slik endring er noe som må læres slik vi lærer alle andre ting. Og de fleste lærer gjennom å erfare. Å forstå noe man selv ikke har erfart er veldig vanskelig. Erfaring må altså til for å oppnå læring og forståelse, som igjen kan føre til endring i tenke- og handlemåter. Jeg håper denne historien gjør at noen som trenger det forsøker å implementere litt endring i treningsfokuset sitt slik at de kan erfare hvordan det er å fokusere på prestasjon over utseende.

LES OGSÅ – 4 fantastiske grunner til at alle jenter bør trene styrkeløft

ygg3

Foto: Marianne Yggeseth – Desember 2011, 87 kg.

Jeg har treningsbakgrunn fra håndball, men begynte i 2012 med styrketrening etter noen år helt uten trening. Jeg hadde lagt på meg, og kroppen min hadde fått en helt annen fasong. Derfor skulle jeg slanke meg.

Mitt første møte med knebøy var på en gruppetime jeg ble fast deltaker på. Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne begynne å gjøre øvelsene vi gjorde der selv. Jeg fortsatte med styrketrening samtidig som jeg løp og syklet mye. Fremgangen var veldig bra ut ifra målene mine og utgangspunktet mitt, og jeg ble sterkere samtidig som jeg fikk bedre kondisjon. Kostholdet ble også endret etter hvert. Jeg brukte mer og mer tid på kjøkkenet og gikk ned drøye 10 kg det første året. Jeg var veldig glad i både styrketreningen og kondisjonstreningen, og ble vel ganske avhengig etter hvert. Spesielt av kondisjonstreningen, som jeg logget på alle mulige måter for å kunne fastslå at jeg hele tiden hadde progresjon.

I slutten av 2013 hadde jeg gått ned ytterligere 5 kg og veide mindre enn jeg gjorde når jeg spilte håndball. Veien dit bestod av mange endringer i kostholdet, intervalløkter, langkjøringer, i tillegg til 3-4 økter i uka med styrketrening. I desember følte jeg at fremgangen min begynte å stagnere litt. Tallet på vekta hadde sluttet å bli lavere, og uansett hvor mye jeg løftet, hvor mye jeg løp og hvor bra jeg spiste så skjedde det ingen videre endring med vekta. Jeg hadde forandret kroppsfasong helt, men følte at jeg fortsatt hadde for kraftig underkropp. Frustrasjonen ble etter hvert så stor at jeg tok kontakt med en PT. Jeg lærte en del grunnleggende prinsipper om både styrke- og kondisjonstrening og fortsatte planen min med ny giv utover i 2014. Så skader jeg både rygg og skulder på våren. Kroppen har blitt presset for hardt. Gjennom sommeren er det bare meg og løpeskoene, for jeg får ikke løftet grunnet skadene. Jeg løper meg ytterligere ned i vekt, og skjerper kostholdet slik at jeg alltid har en plan for hva jeg spiser til hvilken tid. I august fungerer ikke lengre det ene kneet, og jeg må sette løpeskoene på hylla. Men vekta viser at jeg har gått ned nesten 20 kg og jeg får masse komplimenter for hvor flink jeg har vært med vektnedgangen og hvor flott jeg ser ut. I tillegg har jeg gått fra å nesten ikke finne buksestørrelsen min i butikken, til å kunne bruke hva enn jeg vil av bukser. Jeg er kjempefornøyd – rett og slett.

ygg1-2

Foto: Marianne Yggeseth – Desember 2014, 68 kg på det laveste.

Siden jeg får vondt hver gang jeg prøver å løpe så retter jeg fokus mot styrketreningen igjen. Fremgangen går over all forventning og jeg tar etter kort tid mer i knebøy enn jeg gjorde på våren. Skulderen får rehaben den trenger og blir etter hvert bra den også. Utover høsten stopper derimot fremgangen på styrkefronten opp. Jeg blir ikke sterkere i knebøy! Siden jeg ikke får løpt noe særlig fokuserer jeg ekstra mye på kosthold, og jeg går ofte lange turer i frykt for at tallet på vekta skal gå opp igjen. Men i desember viser vekta viser allerede en oppgang på drøye fem kilo og jeg er egentlig litt fortvila. Jeg tar kontakt med samme PT og håper jeg kan få hjelp ut av stagnasjonen, og samtidig få tallet på vekta ned.

Etter litt samarbeid med den personlige treneren ble jeg utfordret på hva slags mål jeg hadde med treningen min. Jeg var heldig som hadde en PT som skjønte at min mentale helse trengte mer oppmerksomhet enn min fysiske helse. Han stilte spørsmål ved mine tanker om vekt og eget utseende.

Jeg var slank, sterk, hadde god kondisjon og spiste bra – men jeg ville tvinge kroppen ned igjen i vekt. Så og si all selvtillit var knyttet til den fordømte vekta, og det faktum at jeg kunne bruke hva slags bukser jeg ville. Jeg hadde små glimt innimellom hvor jeg klarte å si meg enig i det han prøvde å få meg til å forstå. Men det skulle ikke mye til før jeg befant meg på det samme gamle stedet igjen mentalt. Jeg følte at hvis jeg sa meg enig i det PT’en mente så ga jeg opp et prosjekt jeg hadde investert så mye i, og det kunne jeg ikke gjøre for da tapte jeg.

rygg-marianne

Foto: Marianne Yggesteh – Mai, 2015. Nærmet meg 80 kg her, og husker jeg var litt skremt av det. Men samtidig gøy å bli sterkere og pakke på seg mer muskler.

Etter å ha fått rettet litt på målsetningene mine og fokuset mitt ble jeg anbefalt en annen PT som kunne mer om styrketrening. Jeg hadde omsider satt meg et mål om å ta 100 kg i knebøy. Samtidig skulle jeg øve meg på ikke å la tallet på vekta bestemme om jeg hadde en bra dag eller ikke. Den siste PT’en jeg hadde oppmuntret meg veldig når jeg forsiktig sa at jeg kanskje hadde tenkt litt på å begynne med styrkeløft. Jeg vurderte styrkeløft fram og tilbake i flere måneder før jeg i april ble dratt med til Oslo Styrkeløftklubb av en kollega. Nå angrer jeg selvsagt på at jeg ikke bare dro til klubben mye mye tidligere.

I Oslo Styrkeløftklubb har jeg møtt veldig mange kunnskapsrike, engasjerte og dyktige folk. Og ikke minst har jeg blitt innlemmet i et fantastisk sosialt miljø hvor fokus kun er på prestasjon. Dette har påvirket meg mye, og helt klart gjort at jeg har klart å fjerne det jeg anser for å være stressende og negativt fokus fra egen treningshverdag. Som nevnt innledningsvis tror jeg læring først og fremst skjer gjennom at vi på en eller annen måte tilegner oss erfaringer som gjør at vi endrer tenke- og handlemåter. Mitt første halvår i Oslo Styrkeløftklubb har vært full av erfaringer jeg har lært av. Store deler av denne sommeren tilbrakte jeg i et klamt kjellerlokale på Bjølsen, og i august deltok jeg på mitt første styrkeløftstevne. 

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.