Sigvar Garfors – fra konkurranser i kroppsbygging til styrkeløft på 2 uker

Sigvar Garfors har hatt en travel vår med flere konkurranser i classic bodybuilding, og for å toppe det hele presset han seg enda mer ned i vekt for å konkurrere i -83kg klassen i utstyrsfri styrkeløft.

pallen

Foto: privat

Sigvar Garfors er utdannet osteopat, er personlig trener og kostholdsveileder, og jobber i webcoaching.no. Han har hatt litt av en travel vår med flere konkurranser i classic bodybuilding, både innenlands og utenlands, men han deltok også på nasjonal utstyrsfritt stevne i styrkeløft for noen få uker siden. For de som kjenner til kroppsbygging så vet man at man ikke akkurat er på sitt sterkeste etter man har konkurrert, så å konkurrere i kroppsbygging og deretter styrkeløft knappe 2 uker etterpå er en ganske vill prestasjon. Vi måtte selvfølgelig ta oss en prat med Sigvar.

Du har hatt litt av en travel vår. Flere konkurranser i classic bodybuilding både innenlands og utenlands – Hvordan gikk det?

Det stemmer definitivt at det har vært en tidkrevende og til tider altoppslukende vårsesong. Men «all-in-all» må jeg si at jeg er veldig glad for å ha kjørt løpet ut, og nå sitter igjen med ekstremt mange erfaringer jeg ikke ville vært foruten.

Sesongen startet med en 6. plass i classic bodybuilding på Juliette Bergman Cup i Nederland. Videre fikk jeg en 4. plass i Sandefjord Open, 8. plass i Oslo Grand Prix, og avsluttet bodybuilding-sesongen med en 4. plass i Malta International Grand Prix.

JBcup

Foto: privat

Video av friprogrammet fra JB-cup i Nederland:

Du har samarbeidet med Menno Henselmans en god stund nå, hvordan var selve konkurranseoppkjøringen? Var det en «tradisjonell» oppkjøring slik som man vanligvis hører om?

Det stemmer – jeg har hatt Menno Henselmans som coach siden september 2014. Jeg vil vel si at oppkjøringen var alt annet enn hva man ser på som tradisjonelt innen «fitness- og bodybuildingmiljøet» hvor diettene ofte består av veldig mye protein, cardio, og dessverre i mange tilfeller, et unødvendig lavt kalorinivå.

Jeg startet på konkurransediett 2. januar. I store trekk lå jeg på ca. 3300 kalorier de 4 første ukene for så å ligge litt over 4000 de 4 neste, og så gikk det gradvis nedover til 3000 kalorier frem mot de siste bodybuildingkonkurransene. Jeg har en godt over middels forbrenning, en aktiv jobb som personlig trener og trener som oftest 7 dager i uken – da trengs det en del mat!

sandefjordopen

Foto: Treningsforum.no

 

Etter konkurransene i bodybuilding fant du ut at du skulle konkurrere i styrkeløft på NUF. Det ble jo tatt et veldig interessant valg her med hvilken vektklasse du gikk for. Fortell litt mer om forberedelsene til stevnet. Vi hørte rykter om noen ubehagelige tiltak for å få ned vekta?

Egentlig hadde jeg planlagt å delta i -93 kg-klassen på nasjonalt utstyrsfritt stevne i styrkeløft lenge før jeg bestemte meg for å stille i bodybuilding. Men da jeg så at det var muligheter for å klare å komme seg ned i -83 kg-klassen og samtidig gjøre det bra plasseringsmessig, valgte jeg å gå for det.

Siste bodybuildingkonkurranse jeg deltok i ble holdt 19. april på Malta, og nasjonalt utstyrsfritt stevne i styrkeløft ble holdt 2. mai. Jeg hadde med andre ord 13 dager på å gå ned ca. 5-6 kg og prøve å få opp styrken i styrkeløftene.

Dette innebar et videre kutt i kalorier ned til 2500, 2 treningsøkter hver dag hvor jeg KUN trente knebøy, benkpress og markløft, minimum 10-11 timer søvn hver natt, 3 tarmskyllinger, salt- og vannmanipulering siste uken, kun flytende føde de 2 siste dagene før konkurransen, og så toppet det seg med å indusere diaré siste døgnet for å være sikker på at jeg klarte vekta samt kunne spise litt mat samme dagen som stevnet skulle være (innveiingen var ikke før 16:30 på ettermiddagen).

Jeg veide meg på morgenen samme dag som innveiingen skulle være, og var da 82,5 kg. Dvs. at jeg hadde 500 g mat jeg kunne spise fram til 16:30 på ettermiddagen da innveiingen skulle være. Rasjonen økte selvfølgelig etter hvert som jeg gikk på do og svettet utover dagen. Jeg klarte faktisk å få i meg over 4000 kalorier (flytende smør, proteinpulver og druesukker) før innveiingen, og veide inn på 82,7 kg. Jeg drakk ingenting fra kl. 20:00 dagen i forveien.

Rett etter innveiingen (det var nå 2 timer til vi skulle løfte) drakk jeg 7 flasker med gatorade, spiste en terning med buljong (rik på mineraler og lettfordøyelig), 20 biter sushi, en boks med Ben&Jerry’s is, brownies, sjokolade og masse salt. Jeg fikk allikevel kramper akkurat i det jeg skulle ta sisteløftet i knebøy, og måtte helle innpå med mer salt og vann under konkurransen. Jeg inntok stabilt sideleie i litt over 1 time, og satt så i gang med oppvarmingen. Til min forbauselse kjentes kroppen overraskende bra, kvalmen var vekke, og jeg var klar til å kicke ass! Jeg veide meg etter all spisingen, og var da litt over 87 kg. Det tallet gikk nok nedover under konkurransen igjen ettersom jeg måtte løpe fram og tilbake på do mellom mange av løftene.

Fikk du mye pes og negativitet rundt valget ditt? Antar at mange mente at det ikke var mulig å klare det?

Jeg vil ikke si at jeg opplevde negativitet rundt valget mitt, men jeg har nok aldri hørt ordene «du er gal» så ofte som jeg gjorde i denne perioden – til og med Menno synes det var å dra det langt.

bbgoespowerlifter

Foto: privat

Jeg fikk en del innspill fra styrkeløftere som mente det var galskap å trene såpass tungt som jeg gjorde rett før konkurransen. Tradisjonelt sett er det vanlig å kutte volumet og øke intensiteten gradvis frem mot en konkurranse. Kanskje gjør man også noen submaksimale løft uken før konkurransen for å få en «peak» i prestasjon. Om treningen min hadde foregått på denne måten, ville det absolutt vært lite smart å trene som jeg gjorde disse 13 dagene – det er jeg enig i. Men tatt i betraktning at jeg kun hadde fokusert på bodybuilding, og dermed ikke hadde særlig grad av akkumulert stress i kroppen, og på ingen måte hadde forberedt nervesystemet mitt på å løfte tungt, vil jeg si at jeg traff ganske bra med følgende protokoll:

Dag 1: 8 sett á 3 reps på ca. 80 % av maks.
Dag 2: Opp til én tung repetisjon på ca. 90-95 % av maks og ned igjen – totalt ca. 6-10 reps (pyramide).
Dag 3: 10 sett á 1-3 reps. Fokus på teknikk. Intensitet på 70-80 % av 1 RM.

Hvis jeg f.eks. hadde dag 1 med benkpress, hadde jeg f.eks. dag 2 med knebøy, og da dag 3 med markløft, og slik ble løftene rulert på helt fram til 2 dager før stevnet.
2 dager før stevnet gikk jeg opp til 1 repetisjon i alle løft på 80 % av maks, og dagen før tok jeg helt fri.

Hva mener du er det viktigste å ta hensyn til når man presser kroppen sin gjennom en slik ekstrem fase?

At man vet hva man driver med. En viss kunnskap om fysiologi, ernæring og trening vil jeg si er et «must» for å få det til på best mulig måte. Å vite hvorfor du gjør ulike tiltak, hvordan du manipulerer ulike variabler, og å vite at det faktisk har en reell effekt, vil jeg si er alfa og omega. Jeg vil også si at det er viktig å «kjenne kroppen sin», og med det mener jeg at du klarer å se deg selv og hva du driver med i perspektiv, selv om du er «midt i bobla», sliten, sulten og lei.
Det har også vært veldig verdifullt for min del å ha en coach å «sparre med.»

crazy

Ville du gjort det igjen? Hvorfor/hvorfor ikke.

Når jeg nå allerede har vært igjennom det, frister det ikke akkurat å gjøre det igjen. Jeg la så å si alt av forpliktelser på vent, og tilpasset absolutt alt jeg gjorde til treningen og kostholdet. Det var en ekstrem påkjenning å gå sulten nesten hele tiden og samtidig prøve å prestere som en superhelt på trening. Jeg har aldri psyket meg så mye opp i en treningsperiode – vi snakker luktesalt/salmiakk og slag på ryggen hver eneste økt.
Men om jeg ikke allerede hadde vært igjennom dette, ville jeg nok kjørt på, ja! Jeg elsker utfordringer, og er de av typen «crazy», så er det definitivt et pluss!

Jeg har lært veldig mye når det kommer til stressmestring, matvarevalg, døgnrytme, søvn/hvile, manipulering av variabler som f.eks. salt- og vann, og kjenner kroppen min ekstremt mye bedre nå enn jeg gjorde før. Jeg har atter en gang erfart at man kan klare mer enn man tror med en positiv tankegang og hardt arbeid. Jeg oppdaget også at jeg faktisk hadde velfungerende tårekjertler.

Se siste og avgjørende løft her:

Vanvittig prestasjon av Sigvar, og vi gratulerer han så mye med resultatene! (PS: ikke prøv dette «hjemme») 😉

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.