Solarium øker risikoen for hudkreft

Kreftspesialister frykter at stadig flere skal få hudkreft som følge av den ukritiske bruken av solarium blant nordmenn.

solarium

Det er bred enighet blant verdens krefteksperter at bruk av solarium øker risikoen for hudkreft. Det ser dermed ikke ut til å stoppe nordmenn som allerede ligger i verdenstoppen i forekomst av hudkreft til å sole seg i solarier som i 77 prosent av tilfellene inneholder høyere UV-stråling enn tillatt.

Tall fra Kreftregistret er alt annet enn lystig lesing. Mens hudkreft og føflekkreft på 50 og 60-tallet var sjeldne kreftformer som stort sett rammet eldre er det i dag en av de vanligste krefttypene, også for unge mennesker.

Både norske og internasjonale kreftforskere er bekymret over utviklingen, spesielt urovekkende er det å registrere den økende andelen unge mennesker som får hudkreft. Dette er også noe av bakgrunnen for at det i 2012 ble innført 18 års aldersgrense på solarium, mens det i 2014 er et krav om kompetent betjening.

Hissig hudkreft 8-doblet siste 50 år

Det første apparatet for å sole hele kroppen kom til landet i 1972 mens kosmetiske solarier ble vanlig her i landet rundt 1980. Det finnes få studier om solariebruk i Norge, men i en nettbasert spørreundersøkelse fra 2011 fant man ut at solariebruken starter tidlig i tenårene og at 12 % av de mellom 15 og 24 år har brukt solarium mer enn 10 ganger.

Som nevnt innledningsvis er vi i verdenstoppen når det gjelder forekomsten av hudkreft, og spesielt hissig er den typen som heter malignt melanom, eller føflekkreft. Dette er den farligste formen, sprer seg raskest til andre organer og har høyest dødelighet. Ifølge den siste rapporten fra Kreftregistret (2009) var ondartet føflekkreft den fjerde hyppigste kreftformen for kvinner mellom 15 og 29 år. For kvinner mellom 25 og 49 år var den nest hyppigst etter brystkreft. Forekomsten av den hissige føflekkreften er nesten 8-doblet de siste 50 årene.

I 1992 slo International Agency for Research on Cancer (IARC) fast at solstråler er kreftfremkallende og med bakgrunn i en meta-analyse fra 2006 ble all solariebruk klassifisert som kreftfremkallende fra 2009. Dette er et standpunkt de fleste av verdens kreftforskere og -miljøer stiller seg bak (se: 1234567891011 for oversikt- og metastudier). Særlig utsatt er personer med rødt hår og fregner eller de med lys hud og dårlig evne til å bli brune. Uregelmessig sol med høy intensitet og langvarig sol frarådes da all eksponering for UV-stråling fører til en viss form for forbrenning (liten eller stor).

Sol, solarium og Vitamin D

Et av få gode argumenter for å sole seg er at det er den viktigste kilden vår for vitamin D. En studie på landslagsutøvere viste at så mange som 79 % får i seg for lite Vitamin D. Vi nordmenn får i oss et sted mellom 6 og 7ug per dag, noe som bare er litt over halvparten av anbefalingen i de foreslåtte nye nordiske retningslinjene (NNR 2012). En anbefaling som for øvrig er kritisert av mange eksperter som alt for lav.

Det foregår mye spennende forskning på vitamin D, og selv om det ikke finnes noen klar enighet om at høyere doser gir bedre helseeffekt, finnes det forskning som peker på at det kan ha en positiv effekt på flere former for kreft. Dette gjelder spesielt tykktarmskreft (se også 15 og 16) og kanskje også brystkreft (se også 17) selv om ikke forskningen er konsistent. En høy vitamin D-status ser også ut til å korte ned på postoperativ liggetid og behandlingskostnader etter kirurgi (1213). Mangel på vitamin D ser ut til å kunne øke risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- karsykdom, diabetes, visse typer kreft og autoimmune sykdommer som multippel sklerose og revmatoid artritt.

Med bakgrunn i dette, er det vanskelig å være uenige i at vi bør få i oss mer vitamin D. Hvor mye mer er vanskelig å si, men de få månedene sol her i Norge og den lave mengden som finnes i mat, gjør både kosttilskudd og solarium som reelle alternativer.

Professor og kreftforsker ved Radiumshospitalet Johan Moan, har ved flere anledninger anbefalt folk å sole seg 10 minutter 1 til 2 ganger i uken i de mørke vintermånedene. Han er enig i at dette gir en liten økning i risikoen for å utvikle hudkreft, men påpeker at gevinsten ved å få i seg mer Vitamin D er at det gir en betydelig reduksjon i risikoen for en del andre kreftformer, og at dette mer enn veier opp for risikoen.

8 av 10 solarium overskrider UV-kravene

Bransjen i Norge gjør ikke uventet, et stort nummer av kreftforsker Moans uttalelser. Selv om det ikke finnes gode nok studier per i dag til å si noe helt sikkert, er bransjens useriøsitet noe som må vurderes ved bruk av solarium. Flere rapporter viser at så mange som 77 % av målte solarier i Norge overskrider dagens krav om kortbølget og langbølget UV-stråling. I noen tilfeller var strålingen dobbelt så stor som tillatt.

Per i dag vil vi råde alle, og kanskje spesielt de yngre om å være varsom i bruken av solarium. Kanskje spesielt fordi det ikke er vitaminene som lokker oss i sola, men ønsket om hurtig og/eller vedvarende brunfarge.

Med bakgrunn i vårt lave inntak av vitamin-D gjennom kostholdet, bør alle vurdere tilførsel, men først og fremst gjennom kosttilskudd og ikke overdreven bruk av solarium. Selv om solen kanskje er den beste måten å få i seg vitamin D på, må dette veies opp mot eventuelt risiko for de ulike formene for hudkreft.

Noen endelig konklusjon er vanskelig å trekke, men det kan likevel være greit å kjenne til farene, også må det være opp til hver enkelt å gjøre en ærlig avvending. Vi vil følge spent med på forskningen, spesielt den som gjelder vitamin D og hvilke helseeffekter det har.

Kreftforeningens 4 solingsråd

1. Ta pauser fra sola – unngå å bli solbrent

Nyt sola, men husk at både å bli solbrent og mye soling øker risikoen for hudkreft. Det fremskynder også rynker og pigmentflekker. Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene mellom kl 12 og 15, er faren for å bli solbrent mindre.

2. Bruk klær, solhatt og solbriller

Vinterblek hud blir lett brent. Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. Solbeskyttelse er viktig hele livet. Barn, ungdom og de som har rødt hår eller lys hud, trenger ekstra beskyttelse. Klær og solhatt beskytter godt.

3. Bruk solkrem med minst faktor 15

Skygge og klær beskytter best – solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. For norske forhold er faktor 15 med UVA-beskyttelse tilstrekkelig for de fleste. I solrike land er det behov for ekstra beskyttelse. Smør jevnt og rikelig – en håndfull krem til en kropp.

4. Unngå solarium – det øker risikoen for føflekkreft

Solarium frarådes, spesielt for alle under 18 år eller som har lys hud. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft. Det gjelder også om solarium brukes som underlag for naturlig soling.

Slik skiller du mellom god- og ondartet føflekkreft

Med ABCDE-regelen for føflekkreft kan du oppdage ondatertet føflekk hos deg selv eller hos andre i god tid før den sprer seg. Det er 5 kriterier legene benytter for å skille variantene.

  • Asymmetri: Er føflekken asymmetrisk eller består den av to like halvdeler. Føflekker som kan «brettes i to» og hvor de to halvdelene matcher hverandre kaller vi symmetriske. En godartet føflekk skal være symmetrisk.
  • Border: Er det tydelig grense mellom føflekken og den normale huden rundt? Eller er det en glidende overgang? Godartetde føflekker skal ha tydelig skille mellom hva som er føflekk og hva som er hud.
  • Color: Godartede føflekker er brune og ensfargede. Ondartede føflekker eller forstadier til disse kan anta farger som rødbrunt, svart, blått, grått, hvitt, oransje eller rosa. Dessuten har ondartede føflekker ofte en speilende/skinnende overflate.
  • Diameter: Føflekker under 10 mm i største diameter er oftest godartede.
  • Elevation: Dersom føflekkens overflate er hevet fra huden kan dette gi grunn til mistanke om hudkreft.
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.