Bør vi spise som i steinalderen?

Det finnes både fordeler og ulemper med et steinalderkosthold.

flint

Mye er skjedd siden steinalderen. Hvordan vi lever og hva vi spiser har endret seg mye. Bare på de siste 40 årene er mye snudd på hodet. I korte trekk: Vi spiser mer og beveger oss mindre. Det skjer selvsagt ikke uten konsekvenser.

Men det finnes visstnok en løsning på problemet. Steinalderkosthold heter det. Tanken er å spise mat som forfedrene våre gjorde, mat som vi gjennom evolusjon er tilpasset å spise. Dette er gris, okse, fisk, egg, frukt og grønnsaker (med unntak av tomat, potet og eggplanter), nøtter og frø (med unntak av peanøtter). Kornprodukter skal du derimot styre unna, det samme gjelder belgfrukter, melk og meieriprodukter, sukker, vegetabilske oljer med mye omega-6, salt kaffe og alkohol.

De fleste er enige i at den maten som anbefales å spise er sunn. Kjøtt, fisk, egg, frukt og grønnsaker, nøtter og frø vil helt sikkert kunne heve kvaliteten i kostholdet til mange. Det store spørsmålet er derimot om det finnes gode nok bevis for å fraråde korn, melk, belgfrukter, m.m?

Det er vanskelig å ikke bli fascinert av idéen om å spise slik forfedrene våre gjorde. Men, hva vet vi egentlig om hvordan mennesket spiste for så mange tusen, for ikke snakke om hundretusen og millioner av år siden – og hvordan kan vi vite at dette kostholdet løser alle våre problem?

Jordbruksrevolusjonen og livsstilssykdommer

Tilhengerne av steinalderkostholdet mener at jordbruksrevolusjonen for ti tusen år siden var begynnelsen på en lang rekke (negative) forandringer. Ikke bare bosatte vi oss, begynte med jordbruk og husdyrhold, men tilgangen vår til mat og spesielt planteføde økte betraktelig. Dette sies å være skyld i mange av de livsstilssykdommene vi ser i dag, som alzheimers, åreforkalkning, enkelte former for kreft, diabetes, slag og overvekt for å nevne noe.

Men er det så enkelt, eller ekskluderer vi kanskje alle gode argumenter som ikke støtter vår sak, og velger selektivt å høre på det som støtter oss?

Trolig store forskjeller i kostholdet

Litt av problemet med å henvise til steinaldermenneskets kosthold er at det varierte veldig. Blant annet ut fra hvilke råvarer som var tilgjengelig, geografisk lokalisasjon og individuelle preferanser. Det er eksempelvis stor forskjell i hvilken mat som finnes tilgjengelig i Afrika og Nord-Europa. Mens førstnevnte trolig hadde et høyt innslag av plantebasert kost, var trolig kjøtt et dominerende næringsemnene lengre nord.

Det hevdes også at vi ikke har rukket å tilpasse oss et kornbasert kosthold på så kort tid som fra jordbruksrevolusjonen og fram til i dag. Korn burde derfor ikke spises av det moderne mennesket. Problemet her er bare det at det ikke nødvendigvis er så enkelt å vite hva vi egentlig spiste i steinalderen. Det blir i beste fall kvalifiserte gjetninger.

I Mozambique er det funnet kornrester på verktøy man vet ble brukt i steinalderen, for over 100.000 år siden. Det er også funnet lignende spor på overflaten av slipeverktøy fra Nord-Europa og rundt middelhavet. Det er spekulert i at det ble produsert mel i Europa for over 30.000 år siden. Og analyser av tannstein fra Neandertalerne tyder på at planteføde, inkludert korn og belgfrukter var en viktig del av kostholdet deres. Samlet sett blir det derfor for enkelt å si at korn først ble en del av kostholdet for bare 10.000 år siden.

Skal vi tro det som heter observasjonsstudier og eksperimentelle undersøkelser så viser deg seg at korn og belg-frukter er sunt, gir bedre blodfettprofil og glukosekontroll og reduserer markører for inflammasjon, samt risiko for hjerneslag og hjertesykdom.

Det blir også for enkelt å peke på at korn inneholder flere antibeitestoffer som reduserer opptaket av essensielle mineraler. At disse stoffene er laget for å beskytte planten gjør de jo ikke til noe argument for hvorfor vi ikke kan spise dem.

Det stemmer riktignok at vi mennesker er forskjellige, og en del av oss tåler ikke all mat like bra.

Rundt 1 % av befolkningen har cøliaki. Disse tåler ikke gluten og må derfor styre unna mat som hvete, rug og bygg. Inkluderer du de med hveteallergi og de som av ukjent årsak ser ut til å være overfølsom for gluten uten at det finnes klare diagnostiske kriterier er vi oppe i rundt 10 %. Man skal selvsagt ikke på liv og død spise noe, men man skal heller ikke kutte ut noe, bare for å gjøre det. Kjenner du at du blir trøtt, sliten, slapp, dårlig, eller får vondt i magen av noe, så kan det kanskje være en grunn til å ikke spise det. Men gjør det for de riktige grunnene.

Du må ikke kutte ut matvarer fordi de inneholder små mengder lektiner, avokado eller mandler fordi forholdet mellom omega-6 og omega-3 visstnok er for høyt eller sukker fordi det sies å være giftig.

Skeptisk til å fraråde enkelte matvarer

Jeg mener det er riktig å fokusere på mat som det finnes gode holdepunkter for å fremme som ekstra sunne, men vi skal være forsiktig med å fraråde matvarer med bakgrunn i det som enda er usikkert eller ikke godt nok dokumentert.

Som befolkningen spiser vi mer, vi spiser annerledes, vi beveger oss mindre og vi beveger oss annerledes. Alt dette påvirker helsen vår. 

Nøyaktig hvordan vi levde og spiste for ti tusen, hundre tusen og millioner av år siden er vanskelig å vite. Kvalifiserte gjetninger og funn kan gi oss verdifull innsikt og noen pekepinner, men vi kan heller ikke la det avgjøre alt. Undersøkelser som sammenligner et steinalderkosthold med et mer tradisjonelt kosthold kan tyde på at førstnevnte er mer mettende, reduserer blodtrykk, bedrer glukosetoleranse og reduserer risikoen for hjertesykdom og diabetes, men her trenger vi mer kjøtt på beinet for å trekke konklusjoner.

Konklusjon: Det jeg liker med steinalderkostholdet er at det fokuserer på sunne, gode og smaksrike råvarer. Skal jeg si noe negativt så blir det at grunnlaget for å fraråde en del av matvarene ikke er gode nok.

Referanser

  1. Full referanseliste finner du her
Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.