De 16 dårligste argumentene for at noe er usunt

Det finnes et utall argumenter som brukes for å forklare hvorfor visse matvarer er usunne. Felles for nesten samtlige av dem er at de er svært dårlige.

usunt

Mange mennesker liker å sette merkelapper på enkelte typer mat. Matvare X er usunn. Matvare Y er fetende. Matvare Z er dårlig for kroppen. Med slike bastante påstander kommer gjerne mye kreativ og underholdende argumentasjon, noe vi skal se nærmere på og ha det litt gøy med her.

Før vi begynner med moroa, la oss få et par definisjoner unna.

En usunn matvare kan man se på som en matvare som har netto negative helsemessige effekter på mennesker ved inntak av det som for alle praktiske formål (annet enn for helsens skyld) er en rimelig mengde, og disse effektene kan knyttes til biologiske egenskaper ved det maten består av og ikke til psykosomatiske mekanismer hos mennesket. Om alle disse kriteriene oppfylles, er jeg tilbøyelig til å gå med på at matvaren kan defineres som usunn.

Alt dette skal avgjøres ved å etablere en vitenskapelig forklaringsmekanisme, og teste og bekrefte denne gjentatte ganger i kontrollerte omgivelser.

Matvarer som passer denne beskrivelsen eksisterer knapt. Det er en tilnærmet umulig definisjon å oppfylle, ikke minst på grunn av spørsmålet om mengde. En rimelig mengde kan vel så gjerne være ingenting, og da er vi like langt. Om du synes definisjonen er tafatt så er det med vilje.

Det nærmeste jeg kommer noe som kan oppfylle en slik definisjon er røyk – hvis man da antar at det er rimelig at man skal røyke et par sigaretter om dagen når man først har kjøpt en pakke – som er utvetydig og uforbeholdent negativt for kroppen, men samtidig, så har aldri røyk vært mat heller.

Poenget mitt er at det egentlig er umulig å finne en allmenn og generell definisjon på hva som er usunt. Sunnhet er i mye større grad en konsekvens av mengder og kontekst, noe jeg har skrevet om før.

Greit, nok definisjoner.

Jeg har samlet en del av de vanligste og dårligste argumentene – i ingen spesiell rekkefølge – som brukes for å hevde at visse matvarer er usunne, og skal nå i tur og orden dekonstruere disse og på en så enkel som mulig måte forsøke å forklare hvorfor de er gale.

Dette er ikke stråmenn – samtlige av disse argumentene har jeg støtt på ganske mange ganger. Om du er hyppig bruker av én eller flere av dem så får du rett og slett bare ta det med et åpent sinn og et smil. Poenget er ikke å drite deg ut eller å være nedlatende, men å få deg til å tenke. Det er aldri for sent å skifte mening! Og hvis du synes sammenligningene er absurde, så er det nettopp fordi argumentenes feilaktighet og mangelfullhet faktisk tillater slike sammenligninger.

1. Det er ikke naturlig

At noe er usunt og dårlig fordi det er unaturlig eller kunstig er en logisk feilslutning.

Begrepet «naturlig» har utviklet seg til å bli noe positivt ladet, men sannheten er at det ikke finnes noe faktagrunnlag for å si på generell basis at noe som er unaturlig er dårlig, og at noe som er naturlig er bra. Ja, jeg forstår at det er så inngrodd at de fleste har lyst til å tro det, men det er faktisk ikke riktig.

C

Men det er jo så fint! Alt som kommer herfra må være bra. Den brasiljanske vandreedderkoppen som går på armen min vil nok bare kose. De kaller den sikkert bare «spawn of Satan» fordi den er *jævlig* kosete. Denne stryknintreplanten var digg å ta på. Hei, hvorfor begynner jeg å få muskelkramper og pusteproblemer?

Hvis noen sier at aspartam er usunt fordi det er unaturlig, så har de like stor bevisbyrde på antakelsen sin om at noe som er unaturlig er usunt som på konklusjonen at aspartam er usunt. Denne logiske tankefeilen kalles «begging the question» og er et sirkulært resonnement.

For mange betyr det at noe er naturlig at det kommer fra naturen på et vis. Denne definisjonen kan slettes ikke benyttes for å argumentere for at noe er sunt, med mindre man oppriktig mener at litt helt naturlig batrachotoksin fra en helt naturlig pilgiftfrosk gjør seg godt i appelsinjuicen, eller at det å pynte fitnessbrownien med litt helt naturlig arsenikk er en strålende idé. En slik definisjon tar heller ikke hensyn til det faktum at vi mennesker i høyeste grad er en del av naturen, og av dette følger det at det vi eventuelt måtte skape på egen hånd strengt tatt også er en del av naturen.

Selv om man skulle trekke en grense mellom naturlig og kunstig/menneskeskapt – slik de fleste gjør – så holder ikke naturlighetsappellen vann når det gjelder sunnhet og usunnhet. Om du tar sikte på å holde alt som er kunstig ute av kroppen din og ikke innta noe som ikke nødvendigvis var tiltenkt fra naturens side og «naturlig for kroppen», så må du nok pent takke nei til antibiotikaen neste gang du er hos legen med en alvorlig bakteriell infeksjon, ettersom denne med stor sannsynlighet er syntetisert i et laboratorium, og om den ikke er syntetisk så kommer den uansett fra en fabrikk hvor slikt masseproduseres og er ikke akkurat plukket i antibiotikaskogen eller høstet fra medisinåkeren.

Det naturlige ville jo være å la naturen gå sin gang og ta livet av deg, ville det ikke?

Klær er jo også et menneskeskapt fenomen selv om de kan være laget av naturlige materialer, men du flyr ikke rundt naken av den grunn. Eller hva med brillene og kontaktlinsene dine? Ikke særlig naturlig å gå rundt med glass foran øynene eller plastikk på øyelokket, men helt naturlig å ikke kunne se hvor mange fingre du holder opp på din egen hånd.

Når det gjelder å spise ting som «kroppen er laget for» og den slags så må du nesten kutte ut brokkolien fra kostholdet hvis du skal følge en slik filosofi, ettersom denne faktisk er menneskeskapt.

En appell til naturen er et tomt argument, kan ikke generaliseres og kan ikke brukes for å avgjøre om noe er sunt eller usunt.

2. Du har følt at det ikke er bra for din kropp / Det funker ikke for deg

At mennesker tilrettelegger sin livsstil og sitt kosthold på en slik måte at de føler seg bra og fungerer godt i hverdagen er aldeles utmerket.

At de bruker sine anekdoter som grunnlag for å forkynne feilinformasjon ved å etablere årsakssammenhenger som skal være gyldige for andre personer i andre kontekster er tåpelig. Vitenskap er stort sett alltid mer pålitelig enn personlige anekdoter.

eloverfølsomhet

Greit med et mobilt «faradaybur» når elektromagnetisk stråling ikke er bra for kroppen.

Det er så utrolig mange faktorer som spiller inn, ikke minst tilpasninger over tid samt psykologi som for eksempel placebo- og noceboeffekter, som gjør at slike anekdoter er ubrukelig bevismateriale, og i mange tilfeller vil det også føre til at man går rundt og lurer seg selv. De som benytter dette argumentet mistolker ofte korrelasjon for kausalitet; de tror altså at fordi to ting opptrer samtidig (fravær av Pepsi Max + god helse) så må den ene være årsaken til den andre (fravær av Pepsi Max -> god helse).

Cøliaki har tilsynelatende blitt den nye folkesykdommen, men sannheten er at kun en liten andel av befolkningen har glutenallergi – uten at man har et eksakt tall – og en litt større andel har en mildere glutenintoleranse. Mennesker med andre tarmsykdommer kan også få forbedret helse av å unngå gluten.

For oss andre som ikke har slike problemer har det lite for seg å bruke penger på glutenfri mat. Et glutenfritt kosthold ekskluderer mange vanlige matvarer som er kaloririke, og mange bytter ut disse med mer kalorifattige alternativer, som for eksempel større mengder grønnsaker. Dette kan gi helsegevinster for svært mange, men det har strengt tatt ingenting med fraværet av gluten å gjøre.

For all del: Du må gjerne spise akkurat det du føler er bra for din kropp. Men å tro at dette betyr at du har funnet noe allment bevis, eller alternativt at du er et spesielt snøfnugg, kan du gjerne spare deg for.

3. Det inneholder mye kalorier

Et slikt argument kan ikke brukes uten en kontekst. Det er ingenting iboende usunt med en matvare som inneholder mye kalorier. For personer som er undervektige og har behov for å øke kroppsvekten er kaloririk mat det sunneste i verden.

Avokado.

Hvis det å gå ned i vekt kan forbedre helsen din, så kan du for eksempel gjerne unngå å spise for mye nøtter, ettersom disse inneholder svært mye kalorier. Nøtter inneholder ikke noe vesentlig som du ikke kan få fra andre kilder uansett. Skal du imidlertid opp i vekt, er nøtter med sitt høye kaloriinnhold strålende, og du må gjerne hive innpå.

Andre eksempler er ting som bacon, havregryn, avokado, olivenolje, ris og fet fisk. Alle disse er matvarer som inneholder mye kalorier og likevel hylles som sunne av ulike kostholdsfilosofier.

Til syvende og sist er det konteksten som avgjør.

4. Det finnes alternativer som er sunnere

Dette er faktisk et argument med kontekst, men det er en fullstendig tåpelig kontekst og et like tåpelig argument. Hvor sunn en alternativ matvare er har ingen betydning for de isolerte helseeffektene forbundet med å innta den opprinnelige matvaren. Det burde være fullstendig åpenbart for alle og enhver.

4½. Det er i hvert fall ikke sunt

Dette er et klassisk eksempel på svart-hvitt-argumentasjon, binær tenkning eller et såkalt falskt dilemma, hvor man antar at det utelukkende finnes to mulige konklusjoner, når det faktisk eksisterer flere alternativer.

Generelle definisjoner på sunt og usunt er allerede rimelig ubrukelige, og da er det ekstra tåpelig å argumentere for at noe som ikke er sunt må være usunt, når man faktisk ikke kan definere hverken det ene eller det andre på en skikkelig måte.

Et slikt argument brukes ofte i kombinasjon med at man flytter bevisbyrden over på motparten, ved å si at om motparten ikke klarer å motbevise at noe er usunt, så må det nødvendigvis være usunt. Men når du har kommet med en påstand så ligger bevisbyrden hos deg, og det at motparten ikke kan motbevise ditt argument gir det ingen troverdighet i seg selv.

5. Det har negative effekter på bakterier/dyr/planter

handgun

xkcd.com

Breaking news: Aspartam tar livet av maur!

På tide å helle ut lageret av Pepsi Max (i maurtua) og avbestille abonnementet på Cola Zero? Muligens, hadde det ikke vært for det enkle faktum at maur kun har en bitteliten brøkdel av menneskers kroppsmasse og derfor inntar en dødelig dose aspartam når de utsettes for de mengdene som finnes i Fun Light.

Det gjør imidlertid ikke mennesker, og det er faktisk mye av det vi får i oss som er skadelig i store doser. Vann, for eksempel. Du kan vitterlig drukne i det også, ikke ulikt maur som får væske helt over seg.

Det finnes også en rekke vanlige matvarer som du definitivt burde oppbevare utilgjengelig for husdyrene dine, men som du sannsynligvis ikke har noen betenkeligheter med å spise selv. Rosiner, løk, hvitløk, gressløk og druer kan selv den mest helsebevisste lage mat av, men gir du det til katten din kan den i verste fall bli alvorlig syk.

Du er ikke en katt, du er ikke en bakterie, du er ikke en plante og du er ikke en maur. Hvis du sammenligner deg selv med disse organismene så har du sannsynligvis større problemer enn kostholdet ditt…

6. Det ser usunt og/eller uappetittelig ut

Jeg har faktisk hørt dette bli brukt som argumenter før. Det hadde selvfølgelig vært fint om man kunne avgjøre om noe var sunt eller usunt utelukkende ved å se på det, uten å vite noe som helst om hva det er eller hva det inneholder, men slik fungerer ikke verden.

De som mener at det som ser uappetittelig ut er usunt vil fort få problemer om det motsatte også skal være tilfelle, altså at det som ser appetittelig ut er sunt. Det finnes nemlig «helsekost» som de aller fleste vil si ser aldeles frastøtende ut, og det finnes mat som er usunn basert på samtlige argumenter i denne teksten som ser orgasmisk ut (derav begrepet matporno).

En subjektiv vurdering av utseendet på en matvare, eller en sammenligning med matvarer med tilsvarende utseende hvor man vet noe om helseeffektene, er uansett ingen målestokk for sunnhet, eller for noe som helst annet for den saks skyld.

Det er morsomt fordi soppen ser ut som en penis.

Point taken?

7. Det inneholder tilsetningsstoffer

Dette argumentet er i slekt med nummer 1. Det er mange som får hetta av å se en ingrediens som starter med bokstaven E og etterfølges av et nummer når de leser innholdsdeklarasjonen på en matvare.

Faktum er at dette utelukkende er en klassifisering av det som ofte er helt alminnelige stoffer som er vanlige å tilsette i mat – stoffer som er vel så «naturlige» som maten i seg selv.

  • E140 er for eksempel klorofyll, som vi finner i blant annet alle planter som bedriver fotosyntese.
  • E160a er betakaroten, som er akkurat det samme stoffet du finner i helt vanlige, sunne gulrøtter.
  • E162 er ekstrakt fra rødbeter. Åpenbart bad shit.
  • E270 er melkesyre.
  • E422 er glyserol, som brukes som kosttilskudd av blant annet kroppsbyggere og faktisk står på WADAs dopingliste (slapp av, de mengdene du finner i vanlig mat slår ikke ut på noen dopingtest).
  • E948 er oksygen. Greit å være forsiktig med.

Nå skal jeg riktignok innrømme at jeg har cherry-picket litt (fy!), ettersom det er mange av E-stoffene som slettes ikke høres like harmløse ut. Det er likevel tilstrekkelig til å demonstrere at E-stoff ikke burde være et udelt negativt ladet begrep, og jeg har ikke påstått at E-stoffer per definisjon er hverken usunne eller sunne. At noe er et E-stoff har i og for seg ingen betydning for en slik klassifisering.

7¼. Det høres farlig ut

Når det gjelder de E-stoffene som høres ut som de virkelig har lyst til å ta livet av deg, så har vi for det første heldigvis både internasjonale, regionale og nasjonale organer som regulerer tilsetningsstoffer i mat.

En oppsummering av kommentarfeltet på samtlige nettaviser.

Her sitter det folk som har som sitt arbeid å avgjøre blant annet hvor trygt inntak av ulike tilsetningsstoffer er for menneskelig helse, og de baserer sine restriksjoner og anbefalinger på alt som foreligger av pålitelig vitenskapelig dokumentasjon, studier og evidens. Jeg skal love deg at de er flinkere enn både deg og meg. Hvis det finnes gode bevis for at et stoff er farlig for mennesker, så blir dette forbudt.

(Konspirasjonsteoriene om at disse myndighetene prøver å drepe oss sparer jeg til et senere innlegg…)

For det andre så er det selvfølgelig helt åpenbart at hvor farlig noe høres ut ikke har noen som helst betydning for sunnhet.

Dihydrogenmonoksid høres for eksempel veldig skummelt ut. Det er vann.

Det finnes mange gode grunner til å benytte tilsetningsstoffer i mat. Konserveringsmidler sørger for eksempel for at de øvrige næringsstoffene og ingrediensene i maten holder seg og ikke taper sin næringsverdi, noe som unektelig er positivt for matvarens sunnhet. Søtstoffer og smaksforsterkere sørger for at maten smaker godt.

Fargestoffer sørger for at den ser appetittelig ut, noe som skaper et artig paradoks for de som liker å bruke både argument nummer 6 og nummer 7¼.

8. Det inneholder kjemikalier

Det er ingen vesentlig forskjell i egenskapene til naturlig og kunstig fremstilte kjemikalier. At «kjemikalier» på et eller annet vis har blitt et negativt ladet begrep for noen har ingen betydning.

Det finnes farlige kjemikalier, på samme måte som det finnes farlige planter. Kjemikalier er ikke per definisjon farlige. De KAN være farlige, slik som farlige planter, men man bruker ikke farlige kjemikalier i mengder som er skadelige for mennesker i mat, på samme måte som man ikke bruker farlige planter i salaten.

Dette argumentet brukes også svært ofte til å stille ladede spørsmål av typen «hvorfor vil du spise noe som inneholder kjemikalier,» nettopp fordi ordet kjemikalier har blitt så negativt ladet.

Å benytte ladede spørsmål i en debatt er en effektiv og skitten hersketeknikk som skaper avsporinger og er provoserende for de som setter pris på en fornuftig og rasjonell diskusjon, fordi ladede spørsmål ofte er vanskelige for motparten å svare på uten at denne fremstår oppskjørtet, stresset eller forfjamset.

Dette har likevel ingen betydning for gyldigheten til anklagerens argument, og enhver fornuftig tilskuer eller debattant vil fort gjennomskue en person som må benytte ladede spørsmål fordi hans eller hennes argumenter er tomme, mangelfulle og/eller feilaktige.

9. Det inneholder fett og/eller karbohydrater

Det later til at det eneste makronæringsstoffet som er sunt for tiden er protein. Vel…

morpheus

Når det gjelder makronæringsstoffer så handler det om mål, det handler om mengder og det handler om kontekst, som med alt mulig annet. Mer intens utholdenhetstrening, mer karbohydrater, for eksempel.

Dette har både jeg, Fitnessbloggens øvrige skribenter og skribenter på drøssevis av andre treningsnettsteder skrevet om utallige ganger til sammen, og myten om at det er noe iboende usunt med visse næringsstoffer later heldigvis til å være i ferd med å dø ut.

10. Du har ikke laget det fra bunnen av

Nei vel, men da må du nesten gå ut og male kornet og slakte kua selv også. Alt er på et eller annet tidspunkt laget fra bunnen av, selv om du ikke har gjort det selv.

Den dagen vi begynner å dyrke Grandiosa i grandisåkre skal jeg kanskje bli litt mer skeptisk, men isåfall skal jeg være skeptisk på grunnlag av vitenskapelig evidens og ikke fordi jeg er fordomsfull mot noe jeg ikke har laget med mine egne hender.

Lager du maten din så langt fra bunnen av som du klarer på egen hånd, så har du god kontroll på hva du får i deg og kan bestemme selv hva den skal inneholde. Det er vel og bra, men i og for seg så betyr ikke det at mat som ikke er hjemmelaget er usunn.

11. Det er ikke miljøvennlig/etisk

La meg bare påpeke umiddelbart at dette kan være svært gode argumenter for å ikke spise noe.

Det er imidlertid elendige argumenter for å påstå at noe er usunt. Etiske argumenter forbundet med produksjonen av matvaren har ingenting med dennes helseeffekter på ens egen kropp å gjøre, selv om det later til å finnes noen som faktisk tror det.

Man kan selvfølgelig si at miljøfiendtlige aktiviteter til syvende og sist ødelegger planeten vår og tar livet av oss, og at konsum av matvarer som bidrar til disse aktivitetene derfor er usunt. De fleste forstår riktignok at dette blir et altfor søkt argument i lengden.

Ikke bland miljø og samfunn inn i spørsmål om sunnhet på et individuelt nivå – det er to forskjellige ting.

12. Du mener/tror/føler at det er usunt

Tro og meninger er fine greier. Det har likevel ingen betydning for de vitenskapelige faktaene som ligger på bordet.

explosm.net

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett en person bli presentert for relativt overveldende mengder vitenskapelig bevis samt logiske og rasjonelle resonnementer som avkrefter deres påstand, hvorpå personen likevel avfeier alt sammen og står på sitt fordi han eller hun TROR eller MENER noe annet.

Å tro og å mene er alles privilegium. Vi har også ytringsfrihet, så vi har lov til å si det aller meste. Men å spre feilinformasjon og propaganda basert på egne beviselig gale oppfatninger om ting er tullete. Det undergraver rasjonell tenkning og fornuft og er tidvis meget uforsvarlig.

Det finnes også de som forsøker å appellere til følelser for å understreke at noe er usunt. At noe «føles» usunt å spise og derfor er usunt er ikke logisk og det er et feilaktig og mangelfullt argument.

Bruk av et slikt argument henger ofte sammen med at mye av biologien og fysiologien som omfatter trening og kosthold faktisk er svært vanskelig å forstå. Men om en person forklarer meg hvordan ting faktisk fungerer og hvorfor jeg gjør galt i å si at poteter er usunt, så har jeg ingen grunn til å late som at det han eller hun sier er feil fordi jeg ikke forstår det. Det ville også vært en logisk feilslutning.

13. Han/hun svære/rippa/sterke på gymmen sa det var usunt

Alternativt: Jay Cutler/Ronnie Coleman/Flex Wheeler/Dana Linn Bailey sa det var usunt.

Denne er nært beslektet med argument nr. 2 og er ganske vanlig. Jeg tror egentlig ikke at noen virkelig mener det er et godt argument, men da får de pinadø holde det for seg selv.

At noen attribuerer sin gode helse til fraværet av visse «usunne» matvarer i sitt kosthold har ingen betydning med mindre man har en god og plausibel forklaring, og da er det plutselig et helt annet (og bedre) argument.

A true Scotsman.

En søtmons som kutter ut alle matvarer som inneholder sukker vil fort få en stor reduksjon av kaloriinntaket sitt, og at han eller hun da får bedre helse betyr ikke at sukker i rimelige mengder er usunt for andre personer.

En variant av dette argumentet finner vi også hos de som tviholder på dogmer som for eksempel «det er ingen helsebevisste mennesker som spiser hamburger på Burger King flere ganger i uken,» og at man da nødvendigvis ikke må være et helsebevisst menneske om man spiser hamburger på Burger King flere ganger i uken.

Denne logiske feilslutningen kalles «no true Scotsman» og er naturligvis ikke noe gyldig argument; den flytter bare målstolpene for å gi en illusjon av at du ikke kan være helsebevisst og likevel spise på Burger King.

Det kan være rimelig å høre på de som fremstår som eksperter på sitt felt, men det er viktig å være bevisst på at en slik autoritetsappell ikke har noen betydning for den iboende gyldigheten til en påstand. I tillegg skal man velge sine ekspertkilder med omhu. Ronnie Coleman har for eksempel ikke bygd musklene sine utelukkende ved hjelp av havregryn, biff og egg, og hans kostholdsråd får fort mindre betydning for en person som holder seg til havregryn av den litt mindre supre sorten.

13⅝. VG og Dagbladet og Side3 sier hele tiden at det er usunt

At påstander og konklusjoner repeteres i det uendelig og at de er populære har i seg selv ingen betydning for deres gyldighet.

Hvis dette var tilfelle, så hadde jorden gjort seg selv flat for lenge siden for å imøtekomme denne i gamle dager svært populære troen, og kroppene våre hadde tilpasset seg til å øke forbrenningen ved inntak av mange, små måltider i henhold til denne moderne helsemyten.

14. Det er best å være føre var

Oh boy, du har litt av en jobb foran deg hvis du skal holde deg unna alle matvarer som det noensinne er rapportert negative effekter av i studier, spesielt hvis du tar med i betraktningen at nesten ingen av disse er studert gjennom hele menneskets livsløp.

Skal du i tillegg ta hensyn til anekdoter vil du sannsynligvis ikke kunne spise noen som helst til slutt, og da dør du. Det er usunt.

Om det skulle være tilfelle at man virkelig får kreft av aspartam om man inntar det i store mengder i 80 år, så må man peke på en plausibel og vitenskapelig grunn til dette, og da er det ikke lenger et føre var-argument.

Skal du gå rundt og være føre var for alt som potensielt kan være skadelig, så får du et kjedelig kosthold. Om dette ikke betyr noe for deg så er det superdupert, men ikke bruk det til å spre skremselspropaganda rundt matvarer som det ikke er grunn til å tro noe vondt om.

15. Kroppen klarer seg uten

Kroppen klarer seg uten mye, den. Den kan for eksempel klare seg uten vann i tre dager, uten at det nødvendigvis er noen god idé å gå tre dager uten å drikke vann for det.

Greit, det er kanskje ikke den beste sammenligningen, ettersom vann tross alt er livsviktig for mennesker, noe for eksempel astaxanthin ikke er (brukes for å gi farge til kjøttet på oppdrettslaks og til eggeplommer).

Det er likevel ingen grunn til å tro at noe kroppen vår klarer seg uten har negative helsemessige effekter om man likevel velger å innta det. Slik som ved føre var-argumentet så får en person som skal styre unna alt kroppen klarer seg uten fort et kjedelig kosthold.

Irionien er at veldig mange av de som benytter dette argumentet er de samme som spiser overstadig mye protein «for sikkerhets skyld» eller inntar kosttilskudd som det knapt finnes dokumenterte effekter av fordi «det kan jo umulig skade.»

Fitnessjenta er hveldi flink til å spise både sundt å gått på en gang. Følg hennes vei mot fitness her.

16. Det inneholder ikke fiberhusk

Alright, dette argumentet har jeg faktisk ikke hørt før, men jeg klarte ikke å la være.

Den eneste gode grunnen

Hvis en stor mengde god, pålitelig og overbevisende forskning antyder at noe er usunt, så er det sannsynligvis det.

Når det gjelder å vurdere kvaliteten på forskning ville jeg kanskje ha satt min lit til fagfolk og ikke til meg selv.

Det er likevel ganske morsomt å leke hobbyforsker iblant – jeg gjør det selv – og jeg vil oppfordre alle som er interessert til å sette seg inn i hvordan man skal tolke vitenskapelige studier. Det er faktisk ganske spennende!

Når det gjelder sunnhet og usunnhet så er «alt med måte» det lureste mantraet du kan følge. Det handler om mengder, kontekst, mål og forutsetninger, ikke om gode og dårlige, sunne og usunne, eller gode og onde matvarer. All verdens dårlige argumenter kan ikke forandre det.

Takk til Kristin for gjennomlesing og kommentarer. Hun har en morsom blogg som heter Funfacts til folket som du burde lese hvis du lurer på hva som funker for henne. Og har du hørt noen dårlige argumenter som jeg har glemt? Del dem i kommentarfeltet!

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.