VG: «hjertealarm» etter lavkarbobølge

13. september slår VG «hjertealarm» på forsiden av avisen og advarer mot lavkarbo.

alarm2

VG slår «hjertealarm» på forsiden av avisen. Bakgrunnen for dette er en studie som nylig har blitt publisert, som har sett på hjerteinfarkt i befolkningen i årene 2001-2009.

Har VG grunnlag til å si at lavkarbo-kosthold er årsaken til en eventuell økning i forekomsten av hjertesykdom for yngre?
Det første vi vil poengtere er at studien VG bruker som utgangspunkt har tatt for seg årene 2001-2009. I Norge kom lavkarbo.bølgen først i 2010 med Sofie Hexebergs første bok «Frisk med lavkarbo: Nytt liv med riktig mat». VG mener altså at lavkarbo-bølgen i Norge som begynte i 2010, kan forklare en mulig økning i hjerteinfarkt hos unge i perioden 2001-2009.
Tror du hjerte- og blodåresykdom som oppstår før man begynner å spise mye fett, er forårsaket av fettinntaket i tiden etter at hjerte- og blodåresykdommen oppstod?
I en humoristisk kommentar til VGs oppslag, skrev kostdoktoren Andreas Eenfeldt at norsk smør åpenbart reiser tilbake i tiden. «Spis smør i dag, få hjerteinfarkt for 5-10 år siden».
En av medforfatterne av studien, Ottar Nygård uttalte til VG at økt fedmeforekomst kan være årsaken til en evt. økning av hjerte- og blodåresykdom hos yngre. Da dette er en observasjonsstudie, er den ikke egnet til å si noe om en eventuell årsak til endringene man ser.
Til tross for disse poengene som tyder på at økt fettinntak ikke har noe med en eventuell økning av hjerteinfarkt hos yngre, har VG valgt å lage en nyhetssak om hvor farlig økt inntak av fett fra kosthold er. Siden VG enda en gang vil skremme befolkningen fra å spise lavkarbo, velger vi i dette nyhetsbrevet å skrive kort om endringene som skjer i tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og blodåresykdom ved økt inntak av fett. I neste nyhetsbrev vil vi fokusere på utviklingen i sukkerforbruket historisk.

Lavkarbo, hjertet og blodårene

Hovedårsaken til at helsemyndighetene råder befolkningen til å redusere fettinntaket, særlig inntaket av mettet fett, er at forskning tyder på at fett kan øke kolesterolet. Kolesterolhypotesen som er rådende i helsevesenet nå, tilsier at høyt kolesterol er hovedårsaken til utvikling av hjerte- og blodåresykdom. Dette gjelder særlig det såkalt «usunne» LDL-kolesterolet.

For at kolesterol skal være farlig, må det imidlertid først bli «skadet» / oksidert av frie radikaler. Frie radikaler dannes i økt grad hvis kroppen har økt grad av betennelse, og dermed er også betennelse i kroppen sannsynligvis viktig ved utvikling av hjerte- og blodåresykdom. Tiltak for å redusere betennelse i kroppen inkluderer å øke omega-3-inntaket, redusere omega-6-inntaket og redusere inntaket av sukker og andre raske karbohydrater.

Andre risikofaktorer ved utvikling av hjerte- og blodåresykdom inkluderer høyt blodtrykk, høyt blodsukker (som ved sukkersyke), overvekt, røyking, stress i hverdagen og inaktivitet.

Ny forskning tyder på at et økt inntak av fett fra kostholdet kan gi bedring i mange av risikofaktorene ved utvikling av hjerte- og blodåresykdom. Videre er det sannsynlig at kolesterolprofilen kan bedres av økt inntak av fett. Dette gjelder ikke bare umettede og flerumettede fettsyrer, men også økt inntak av mettet fett gir sannsynligvis bedringer i kolesterolprofilen. Forutsetningen er at man samtidig reduserer inntaket av karbohydrater.

Det er flere endringer som finner sted når man øker fettinnholdet i maten:

  • LDL-partikkelstørrelsen øker. Det er hovedsakelig de små LDL-partiklene som gir økt risiko for hjerte- og blodåresykdom. Ved at det blir færre små LDL-partikler og flere store LDL-partikler, så er det sannsynlig at man over tid får mindre risiko for å utvikle hjerte- og blodåresykdom.
  • Det sunne kolesterolet øker
  • Triglyserid-verdien faller. Det har blitt mer fokus på at en høy triglyserid-verdi har en sannsynlig sammenheng med hjerte- og blodåresykdom.
  • Blodtrykket kan reduseres moderat. To nye samlestudier (meta-analyser) tyder på at blodtrykket reduseres dersom man øker inntaket av fett.
  • Lavkarbo kan gi bedre vekttap enn kalorirestriksjon. Kostdoktorn har laget en oversikt med 18 studier som alle viser bedre effekt av lavkarbo-kosthold enn tradisjonelt «høykarbo»-kosthold.


LDL-partikkelstørrelse: større er bedre

I listen med kilder under er flere artikler av hjertelege og forsker Espen Rostrup vedlagt, og vi legger ved kostdoktorns oversikt. Espen Rostrup og Andreas Eenfeldt forklarer på en lettforståelig måte hva forskningen har funnet. Slik sett er det mer fornuftig å vedlegge linker til blogginnlegg i stedet for å vedlegge referanse direkte til forskningen de viser til.

Artikkelen er skrevet av lege Jan-Øyvind Lorgen på vegne av Kostreform.no

Referanser

Guide i egenmassasje

Guide i egenmassasje

Denne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter på avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper på behandling hvert eneste år.